Filmen som skapte kaos i Venezia etter premieren
Fjelltoppen Monte Fior i Tyrol er symbolet på krigens dårskap i Ingen manns land. Ubetydelige små områder, for steinrøyser å regne, blir gjort til symboler på Gud og Fedreland, og sinnsyke offiserer snakker forvirret om ærerik seier og Italias nasjonale stolthet. Men tilstanden blant de menige soldater er ikke så optimistisk. Første verdenskrigs ufattelige skyttergravmareritt har tæret på tålmodighet, og opprørske løyntnanter snakker åpenlyst om mytteri og revolusjon. Det er ikke tyskerne på den andre siden av kollen som er fienden. Det er deres egne høyere offiserer, deres egne bestemmende myndigheter.
Francesco Rosi har laget en anti-krigsfilm det står respekt av. Han bruker enkle midler, og han holder handlingen innen en nøktern, skarp ramme. Han bruker bildene for å fortelle, ikke for å imponere. Hans personer er ikke helter, men anti-helter. Spillet er fremragende med Mark Frechette som studenten, Alain Cuny som generalen og Gian Maria Volonte som opprørsk løyntnant. Fotograferingen er sjeldent virkningsfull med enkle midler. Det er en sterk og god film.
Dessverre er filmen kun tillatt for voksne. Det er beklagelig. Dette bør unge mennesker se, for det er jo slik krigen er. Når en krigsfilm tillates for ungdom, dreier det seg gjerne om glamourkrig med kjekke helter og mye moro i kasernene. Det er å beklage. Dypt.
Knut Bjørnskau (karakter 8 av 10, Film-Nytt 6/71)
Filmene som vises i serien om første verdenskrig er:
- Paths of glory
- Intet nytt fra Vestfronten
- The life and death of Colonel Blimp
- Oktober
- Ingen manns land
- A farewell to arms
- The big parade
- Gallipolli
Se også fyldig artikkel på Cinemateket sine nettsider.
