Der gudene er døde. Regi: Vibeke Løkkeberg, Norge, 1993. Manus: Vibeke Løkkeberg. Foto: Kjell Vassdal. Musikk: Geir Bøhren. Medv: Vibeke Løkkeberg, Miki Manojlovic, Mihajlo Pleskonjic, Blagoje Marinkovic, Jan-Otto Johansen, Frank Krogh m.fl. Norsk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 23 min.
Der gudene er døde
Det er sytten år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film. Spurte man noen i det norske kritikerkorpset som så Der gudene er døde etter premieren i 1993 ville nok de fleste mene at det er et under at hun i det hele tatt har kommet tilbake. For sjelden har vel en norsk film blitt så unisont slaktet som Vibeke Løkkebergs film ble den gangen. Som vanlig skapte filmen hennes debatt, men også før premieren, siden enkelte tok til orde for at filmen var så dårlig at den ikke fortjente å bli satt opp på kino i det hele tatt.
Historien er enkel. En norsk mor reiser ned til Jugoslavia for å hindre sin norsk/jugoslaviske sønn - spilt av ikke ukjente Miki Manojlovic, kjent fra flere av Emir Kusturicas filmer - fra å verve seg som serbisk soldat.
Til tross for at tematikken var brennhet, var det vanskelig å finne kritikere som fant filmen intressant. Som Bjørn Granum skrev: " Fra hvilken vinkel man enn betrakter den: Vibeke Løkkebergs Der gudene er døde faller igjennom. Som politisk kommentar, som dokumentarfilm fra en rystende krig, som menneskeskildring. Med sin nye film gjør Løkkeberg kunstnerisk bankerott, intet mindre." Også Per Haddal var inne på den tanken: " Et rekviem over eks-Jugoslavia, kan vi kalle dette. Men jeg er ikke sikker på at det betyr et rekviem over Vibeke Løkkeberg som filmkunstner, selv om hun her helt klart har gjort sin hittil ujevneste film. Den imponerer først og fremst med sitt pågangsmot som man ikke finner hos mange andre norske filmskapere. Og det er kanskje godt."
olep
