Film: TIDEN ER UTE, Laurent Cantet 2001

L'emploi du temps. Regi: Laurent Cantet, Frankrike, 2001. Manus: Robin Campillo. Foto: Pierre Milon. Musikk: Jocelyn Pook. Medv: Aurélien Recoing, Karin Viard, Serge Livrozet, Jean-Pierre Mangeot, Monique Mangeot, Nicolas Kalsch m.fl.. Fransk tale, norske undertekster. 35 mm, farger, 2 t 14 min. Tiden er ute Utgangspunktet for Tiden er ute er saken om Jean-Claude Romand, som i 18 år opprettholdt et omfattende nett av løgner og bedrag: Alle han kjente, inkudert hans mærmeste familie, trodde han var ferdig utdannet lege som jobbet for WHO i Genéve. I virkeligheten hadde han ikke fullført studiene, og han hadde ingen jobb. Penger fikk han gjennom å lure venner med på investeringsprosjekter i Sveits. I 1993 tok Romand livet av sin kone, sine to barn og sine foreldre, angivelig for å spare dem for sannheten som var i ferd med å komme fram. Romand er fengslet på livstid for drapene. Cantets hovedperson Vincent skiller seg fra Romand på flere måter. Hans dobbeltspill varer mye kortere og får en langt mindre tragisk utgang. Vincent har mistet jobben, noe han holder skjult for sin kone Muriel og deres tre barn. Han dikter opp historier om forretningsreiser og viktige møter, og etter hvert fabrikkerer han en ny jobb i FN i Genéve. Vincent føler arbeidet som en tvangstrøye han gjerne vil ut av, men uten at familien må endre sin tilværelse. Langsomt blir vi kjent med Vincent og forstår motivasjonen bak hans handlinger. Cantet tar seg god tid, han dveler ved karakterene og gir dem substans. Filmen er en meditasjon over ett menneske som er ensomt, gjennomsiktig og handlingslammet, og samtidig en film full av overraskelser og spenning. Nettet snører seg ubønnhørlig sammen om Vincent og til slutt innhenter virkeligheten han, der han kanskje er like innesperret som den fengslede Romand? Svein Inge Sæther/CiT