Film

Film: Alphaville, regi Jean-Luc Godard, Frankrike 1965

Alphaville. Regi: Jean-Luc Godard, Frankrike, 1965. Manus: Jean-Luc Godard. Foto: Raoul Coutard. Musikk: Paul Misraki. Medv: Eddie Constantine, Anna Karina, Akim Tamiroff, Howard Vernon m.fl. Fransk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 38 min. Alphaville Alphaville – stillhet, logikk, sikkerhet og forsiktighet. Vår helt, Lemmy Caution, hemmelig agent, ankommer galaksens kjipeste storby forkledd som journalist for Figaro-Pravda. I en Ford-Galaxie, forøvrig. Denne byen, Smertens Hovedstad, styres av superkalkulatoren Alpha-60, barn av doktor von Braun, hvis ekte navn er Leonard Nosferatu. Maskinen skal ødelegges, og doktoren returneres til De Ytre Land eller drepes. Den tungsinnede detektiven har pigghud til ansikt og ser ut til ikke å kunne trives annet enn i full fart på vei inn og ut av leie kniper. Vel fremme på hotellrommet skyter han litt, og fiker til en dame, før han legger seg på sengen og leser Den Store Søvnen. Dette setter ham i riktig humør, virker det som, da han snart resolutt skyter hull gjennom brystvortene til pin-up’en som henger over fjernsynet. Anna Karina spiller selvfølgelig hans kvinnelige motpart, den fæle doktorens datter. Indoktrinert robot som hun er, må Lemmy gjenopplive mennesket i henne før det blir noe romantikk av det. Og den prosessen er vel filmens senter, hvis den har noe. Når erkeskurken, datamaskinen Alpha-60 dukker opp, bidrar den gjennom sin raspende strupekreftstemme med endeløse monologer om fint lite. Ayn Rand kunne ikke gjort det bedre. Det er i det hele tatt noe vanskelig å ta denne filmen seriøst uten at det er noe aber. Godard fant det altså for godt å lage science-fiction, og som med så mange av hans tidlige filmer spiller det ikke så stor rolle hva han lager film om. Det blir fint. Ikke først og fremst en filosofi eller en kritikk, bare bilder satt sammen etter en rytme, og mange av sekvensene ble tildelt lengde før innhold. Allerede i åpningssekvensen tar musikk-billedrytme en sentral plass, i et blinkende billys akkompagnert av dyster topimusikk. Historien blandes til en smidig pastisj over tegneserier og annen popkultur, med små drypp av metasuppe fra Jorge Luis Borges og hans ulike. Slik sjarmerer man kvinner i fremtiden: Lemmy tenner zippoen sin med et pistolskudd, hvorpå Anna Karina dukker opp og spør om han har fyr. Mens han tenner sigaretten hennes svarer han: "Jeg har reist 9000 kilometer for å gi deg akkurat det". Du behøver bare å reise en brøkdel av den avstanden for å få med deg denne filmen. Robert Norseng
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.