Film: Johnny Guitar, regi Nicholas Ray, USA 1954

Johnny Guitar. Regi: Nicholas Ray, USA, 1954. Manus: Roy Chanslor og Phillip Yordan, etter en roman av Chanslor. Foto: Harry Stradling sr. Musikk: Victor Young. Medv: Joan Crawford, Sterling Hayden, Mercedes McCambridge, Scott Brady, Ward Bond, Ben Cooper m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 50 min. Johnny Guitar Nicholas Ray har i Johnny Guitar satt sitt preg på westernfilmen ved noe ukonvensjonelt å vise kvinner som selvstendige, handlende individer, i motsetning til det vanlige i genren der kvinnene oftest blir sett på som madonna og/eller hore. Samtidig med denne etter datidens noe uvanlige bruk av kvinner, ligger det klart i dagen et samfunnpolitisk standpunkt, nemlig Rays bitre indignasjon over metodene til McCarty og Komiteen mot uamerikansk virksomhet. En mystisk mann med gitar kommer til en saloon i en liten by. Saloonen eies av den viljesterke kvinnen Vienna som har hatt et forhold til den fremmede en gang i fortiden. Byfolket er imot henne fordi etablissementet hennes er tilholdssted for Dancing Kid og hans forbryterbande. Andre motiv ligger imidlertid også under overflaten. En dag hun tilfeldigvis er i banken blir den ranet av Dancing Kid. Emma Small, Kids forsmådde elskerinne og anføreren i hatet mot Vienna, sprer rykte i byen om at de to er i ledetog. Det blir starten på en voldsom klappjakt på dem begge. I byen skapes et massehysteri mot virkelige og innbilte fiender - en tydelig parallell til 1950-årenes kommunistjakt. Johnny Guitar er en merkelig westernfilm. Ikke bare fordi den byr på en vidunderlig tvekamp mellom kvinner, men også på grunn av sin melankolske kjærlighetsfortelling, den utsøkte fortellende fargebruken og alle referanser som er trukket mellom filmen og den samtiden den ble produsert i. Johnny Guitar er også ekstremt stilfull og er noe av det beste Nicholas Ray har gjort. Man kan gjerne fristes til å binde filmen til film noir-begrepet på grunn av dens stemninger, uttryksfulle bilder og skarpe dialog. Og enkelheten i selve dramaet gjør det lett å finne politiske ekko som gir denne B-filmen (laget for independent-selskapet Republic) klare holdninger. Rollegalleriet er nærmest koreografert i ulike holdninger og verdier, med en dominerende Joan Crawford i sentrum. Kalle Løchen (CiO)/olep