Bound for Glory. Regi: Hal Ashby, USA, 1976. Manus: Robert Getchell, basert på Woody Guthries selvbiografi. Foto: Haskell Wexler. Musikk: Leonard Rosenmann og Woody Guthrie. Medv: David Carradine, Ronny Cox, Melinda Dillon, Gail Strickland m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 27 min.
Bound for Glory
Etter publikumsuksessen Shampoo kunne Hal Ashby gjøre som han ville. Han satset på et Woody Guthrie-prosjekt basert på Guthries selvbiografi, et prosjekt som satt fast i manusomskrivinger og utviklingsproblemer. I Ashbys hender ble historien til en biografisk film slik ingen hadde sett, og slik vi ennå har til gode å se igjen. En majestetisk, episk film som ikke bare lykkes som et Guthrie-portrett, den er like mye et portrett av 1930-årenes USA, en tid som desillusjonerte, inspirerte og radikaliserte Ashby selv. Med et svært høyt budsjett er det et ambisiøst, detaljrikt og gjennomarbeidet preg over Bound for Glory. Haskell Wexlers foto står mest ut og er blant hans beste arbeider, og det sier ikke så lite. Duse, brune toner preger landskap og mennesker, litt som i gamle falmede familiebilder. Bruk av telelinser gir filmen en ekstrem form for realisme, eller dokumentarisk preg, som om vi registerer det hele på avstand mens karakterene gjør sitt uten å ha et kamera i ansiktet. Det er fantastisk effektivt og rørende brukt i denne filmen.
Vi følger Guthrie i noen omveltende år og faser av hans yngre liv: Katastrofetørken i Texas, hans reise mot California, hans møte med migrantarbeideres grufulle lidelser, hans begynnende radiokarriere, politisk aktivisme og hans avgjørelse om å reise mot urbane områder hvor hans sanger og opplevelser kan bidra til å endre ting.
sw