Film: Now, Voyager, regi Irving Rapper, USA 1942

Now, Voyager. Regi: Irving Rapper, USA, 1942. Manus: Casey Robinson, etter en roman av Olive Higgins Prouty. Foto: Sol Polito. Musikk: Max Steiner. Medv: Bette Davis, Paul Henreid, Claude Rains, Gladys Cooper, Bonita Granville m.fl. Engelsk tale, utekstet. 35mm, s/hv, 1 t 57 min. Charlotte er den stygge andungen i overklassefamilien Vale. Hun lever under terrorveldet til sin dominerende mor, som forventer at Charlotte for alltid skal være hennes lydige tjenestepike. Charlotte holder seg stort sett innelåst på rommet sitt, der hun smugrøyker og sakte, men sikkert mister vettet. Når psykologen Jaquith kommer inn i Charlottes liv, gir han henne muligheten til å dra på et cruise til Sør-Amerika. Er dette Charlottes mulighet til å vende tilbake til livet og kanskje finne kjærligheten? "Tyranny is sometimes expression of the maternal instinct," observerer Dr. Jaquith sardonisk i møte med Charlottes mor (fryktinngytende spilt av Gladys Cooper). Vale-familien er omtrent like forskrudd som familien Bates i Psycho. Rollen som den underkuede og psykisk svake Charlotte er kanskje ikke det man først og fremst forventer fra Bette Davis. I Now, Voyager er hun gjemt bak posete klær og enorme, bustete øyenbryn. Hun gir en sympatisk og følsom framstilling av Charlotte og hennes bittersøte romanse med den ulykkelig gifte arkitekten Jerry. Now, Voyager ble sammen med filmer som Stella Dallas (1937) og The Women (1939) litt nedlatende kalt for women's pictures, filmer produsert hovedsakelig for et kvinnelig publikum. De inneholder alle elementene Hollywood-studioene antok at kvinnelige kinogjengere ville se, men Now, Voyager kan også lett ses som en subversiv kritikk av sjangeren. red.