¡Ay, Carmela!. Regi: Carlos Saura, Spania, 1990. Manus: Rafael Azcona og Carlos Saura, etter et skuespill av José Sanchis Sinisterra. Foto: José Luis Alcaine. Musikk: Alejandro Massó. Medv: Carmen Maura, Andrés Pajares, Gabino Diego m.fl. Spansk tale, engelske undertekster. 35mm, farger, 1 t 39 min.
Ay, Carmela!
Carmela og Paulinos varietéshow opptrer for republikanske soldater ved fronten under den spanske borgerkrigen. En dag kjører de seg vill i tett tåke, og havner på feil side av fronten. De ankommer en liten by som er under fascistenes kontroll. For å redde sine liv, må Carmela og Paulino vise med showet sitt at de er lojale overfor Francos menn.
Det er ikke vanskelig å skjønne hvilken side Carlos Saura befinner seg på. Begge sidene av fronten er beskrevet, men ikke med det objektive blikket regissøren ellers bruker i sine filmer. Ved den republikanske fronten finner man glede, begeistring og brorskap. I byen som den fascistiske hæren har beseiret er det ikke plass for vennskap eller barmhjertighet. Nesten hele befolkningen er holdt fanget og er ikke mye lystne på underholdning.
Saura har flere ganger behandlet borgerkrigen i sine verk, men aldri før så direkte, ved å beskrive 48 timer ved fronten - i komedieform. Ay, Carmela! er også atypisk i og med at historien fortelles lineært. Saura hadde tidligere skapt komplekse strukturer ved å blande fortid, nåtid og framtid inn i handlingens egen tid.
Filmen var en kommersiell suksess i Spania. Ironisk nok er ikke så mange gode filmer om den spanske borgerkrigen laget av spanjoler. De som er laget av utenlandske regissører har på sin side ikke gjengitt den ideologiske konfrontasjonen på en troverdig måte. Ay, Carmela! er en høyst utypisk Saura-film, en upretensiøs tragikomedie om to mennesker hvis verden er ødelagt, og som prøver å redde det lille de har igjen - livet.
olep/red.