Film: STAGECOACH, Ford USA 1939

Stagecoach [Dilligensen/Siste vogn til Lordsburg]. Regi: John Ford, USA, 1939. Manus: Dudley Nichols, etter en roman av Ernest Haycox. Foto: Bert Glennon og Ray Binger. Musikk: Richard Hageman og Franke Harling m.fl. Medv: John Wayne, Claire Trevor, Thomas Mitchell, John Carradine m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 39 min. Stagecoach En diligence er på vei mot Lordsburg. I denne sitter en sheriff, en gambler, en godhjertet hore, en forfyllet doktor, en uærlig bankmann, en whiskeyselger, en feig diligencefører og en kavalerioffisers høygravide kone. Disse får selskap av den lovløse Ringo Kid. Stagecoach blir i dag ansett som en av westerngenrens mest klassiske og innflytelsesrike filmer. I den forholdsvis enkle historien kombinerer John Ford karakterstudier og tradisjonell action på en solid måte. Handlingen drives frem av spenninger mellom de svært forskjellige karakterene, samtidig som Ford benytter relativt enkle og velkjente grep som kavaleriredning i siste liten og shoot-out i hovedgaten. Resultatet er en morsom og underholdende film. Den er i tillegg en av de mest tematisk komplekse westernfilmene fra 1920- og 1930-tallet, særlig hva angår persongalleri. Selv om Ringo Kid har en helterolle, er han også en asosial figur som må finne måter å overleve på i et samfunn med tvetydige og motstridende krav. Sheriffen tøyer loven etter situasjonen, og bankmannen stjeler fra sin egen bank. De fleste karakterene er på en eller annen måte på kant med samfunnets normer - de er sosiale utskudd med en rekke problemer, fra alkoholisme og hvitsnippkriminalitet til eksistensielle kriser. Det er gjennom disse karakteriseringene Ford kommenterer verdier og motsetninger i det amerikanske samfunnet. Stagecoach åpner med et utsnitt av Monument Valley under en høy himmel. Ford var den første spillefilmregissøren som filmet her, og mye av filmens klassikerstatus ligger i at handlingen utspiller seg nettopp i dette majestetiske landskapet. I ettertid er Monument Valley, med sine ørkensletter og ruvende klipper, blitt like typisk for westerngenren som seksløperen. Ford viser også noe av sin storhet som regissør i de mindre anerkjente innendørsscenene, der han særlig er nyskapende med hensyn til kamerabruk. Blant annet fordret de mange lave kameravinklene bygging av tak over kulissene - to år før Orson Welles med Citizen Kane fikk æren for å ha gjort dette. Etter at westerngenren hadde overlevd som B-film i over et tiår, var det Stagecoach som for alvor forandret dens status. Symptomatisk nok fikk også John Waynes karriere, som på flere måter er en parallell til westerngenren, et oppsving med Stagecoach. Han ble endelig en etablert A-kjendis. olep/red.