Das Kaninchen bin ich. Regi: Kurt Maetzig, Øst-Tyskland, 1965. Manus: Manfred Bieler og Kurt Maetzig, etter Manfred Bielers roman. Foto: Erich Gusko. Musikk: Reiner Bredemeyer og Gerhard Rosenfeld. Medv: Angelika Thomalla, Alfred Müller, Wolfgang Winkler, Irma Münch m.fl. Tysk tale, engelske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 58 min.
Kaninen, det er meg
I desember 1965 rettet Tysklands sosialistiske enhetsparti (SED) sine kommunistledere et angrep mot østtyske kunstnere – og spesielt mot filmstudioet DEFA. Kaninen, det er meg var en av to filmer som ble kritisert, og var blant de tolv filmene som ble forbudt i løpet av de kommende månedene – de såkalte "kaninfilmene".
Kaninen, det er meg er basert på en roman av Manfred Bieler, som snart emigrerte fra DDR. Hovedpersonen Maria har fått omdømmet sitt forpurret etter at broren ble arrestert for politisk aktivisme. Når hun opplever sin første store forelskelse er hennes utkårede dommeren som sendte broren i fengsel. Filmens regissør hevdet at hovedpersonen gjennom sin styrke og moral representerte idealet for det sosialistiske samfunnet. Filmen kan like gjerne leses som et angrep på det gjeldende regimet, gjennom dommeren som bedriver utroskap samtidig som han representerer den offentlige moral.
Regissøren Kurt Maetzig startet sin karriere som regissør i Tyskland på 1930-tallet, men ble presset ut av yrket av nazistiske lover, da han hadde jødiske besteforeldre. Etter krigen var han en av grunnleggerne av filmstudioet DEFA og forble gjennom sin karriere en av de mest innflytelsesrike regissørene i DDR.
Birgitte Rustad Wegener (CiO)/red.