Film: DUCK SOUP Regi: Leo McCarey, USA, 1933

DUCK SOUP Humoren til Marx Brothers er kalt surrealistisk og anarkistisk, men lar seg vanskelig plassere i noen bås. Brødrene anvender alt fra rene klovnetriks til hemningsløse utgytelser av vulgære replikker. De driver gjøn med enhver institusjon som kommer i deres nærhet, og denne gangen er det statsapparatet som får unngjelde. Vi befinner oss i den oppdiktede frimerkerepublikken Freedonia, som befinner seg på konkursens rand. Den styrtrike enkefru Teasdale tilbyr seg å betale landets gjeld med den betingelse at Rufus T. Firefly, spilt av Groucho Marx, blir utnevnt til president. Under innsettelsesseremonien gjør han sine hoser grønne hos fru Teasdale, samtidig som han fornærmer hennes venn Trentino, den skurkaktige ambassadøren fra nabolandet Sylvania. Firefly og Trentino blir bitre rivaler, og affæren kan bare få ett utfall: krig. Med Duck Soup står Marx Brothers fram i sin mest rendyrkede form: manisk, uforskammet og uærbødig - og med en nonstop-serie av hemningsløse gags. Det fnnes ikke engang ett pusterom der Harpo kan spille harpe eller Chico får anledning til å spille piano, slik de vanligvis gjorde. Regissøren Leo McCarey er tildelt en stor del av æren for at Duck Soup ble den morsomste av brødrenes filmer. McCarey var en erfaren regissør med nese for komedie. Han klarte på en utmerket måte å forene brødrenes kjennemerke - ordleken - med en sterk visuell humor. olep