Film: Tusen og en natt. Regi: Pier Paolo Pasolini, Italia/Frankrike, 1974

Tusen og en natt Tusen og en natt er siste del av filmtrilogien viet den rene fortellerglede og den skyldløse erotikk. Det er et crescendo i disse filmene av hva som vises, en utfordring til duell av den sensur som alltid er på vakt. Her skjules ingen ting. Tematikken er kjærlighet, og fremfor alt den fysiske: begjær man ikke kan unngå å tilfredstille i en tilværelse der andledningen gripes hver gang den konkret og håndfast, som i en åpenbarelse, plutselig byr seg for ens øyne. Utgangspunktet er det verket fra arabisk litteratur som er mest kjent i Vesten, den heterogene og omfangsrike novellesamlingen ”Tusen og en natt”. Filmen er samtidig en hyllest til den arabiske verden, som Pasolini ironisk sier at han kjenner bedre, fra alle sine reiser, enn Milano. Det som fascinerer ham, og fullt ut gjenskapes i denne filmen, er den ”uendelige fortelling”: som om det å leve og det å fortelle var sammenfallende. Her utviskes skillet mellom fortelling og virkelighet, mellom drømmen, det overnaturlige og de reelle hendelsene. De overnaturlige hendelsene personene kommer ut for er like konkrete som virkelighetens objekter: Personene tvinges til å forholde seg til det eksepsjonelle som bryter inn i det daglige og det kjente. Filmen fremstiller et sydende liv uten moral, et liv uten eller før enhver ideologi, et liv før eller hinsides historien og utenfor tid og sted. Og filmen er selv en poetisk, eller en poetens, drøm, også fordi den arkaiske verden som den her framstiller er utryddelsestruet eller på retrett over hele kloden. Med Tusen og en natt fullfører Pasolini standhaftig sin trilogi, for øvrig bestående av Decameronen (1970) og Veien til Canterbury (1972), mens han beskyldes for å skape en klanderverdig presedens ved å bringe porno inn på alminnelige kinoer under påskudd av å være kunst. Han vet det ikke er sant, men godtar det som en provokasjon ved å innvende at tradisjonelle pornofilmer er langt mindre avskyelige enn det sølet som det statlige TV serverer den jevne, snusfornuftige borger hver kveld. Samtidig var filmene et kraftig bidrag til uttrykksfriheten og seksualfrigjøringen som stod på dagsorden over hele verden i disse årene. Pasolini ville åpne øynene for hvor denne progressive frigjøringstrangen ledet hen. red.