The best of youth, del 2, regi: Marco Tullio Giordana, Italia 2003

La meglio gioventù. Regi: Marco Tullio Giordana, Italia, 2003. Manus: Sandro Patraglia og Stefano Rulli. Foto: Roberto Forza. Musikk: : Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart, Astor Piazolla. Medv: Luigi Lo Cascio, Alessio Boni, Adriana Asti, Sonia Bergamasco, Jasmine Trinca m.fl. . Italiensk tale, engelske undertekster. 35mm, farger, 5 t 52 min. The Best of Youth På store festivaler som Cannes og Toronto, med publikum i skytteltrafikk mellom årets storfilm og jakten på de små uoppdagede perlene, er det vrient å lokke med spillefilmer som bikker to og en halv time. Så hva er det med The Best of Youth som får folk til å benke seg i gode seks timer i strekk? I Cannes ble filmen vist i Un Certain Regard-programmet, der den stakk av med hovedprisen. Flere steder ble den kåret til publikums favoritt, og én av de fornøyde tilskuerne tuslet hjem og skrev på imdb.com: “Having just returned at 2 am from a festival showing of the movie that started at 5:30, I still can think of nothing but looking for anything and everything about this exceptional film...” The Best of Youth følger familien Carati gjennom nærmere 40 år. I sentrum står brødrene Nicola og Matteo, som i det vi møter dem på 1960-tallet akkurat har tatt universitetseksamen. ”Kom deg ut av Italia,” er rådet Nicola får av sensor, og de to guttene planlegger en tur til Nordkapp. Planene blir imidlertid forandret når Matteo hjelper den psykisk ubalanserte jenta Giorgia med å rømme fra en psykiatrisk institusjon. Snart er Nicola på vei til Norge og et liv som idealist, mens broren velger å gå en ganske annen vei. Gjennom familien Caratis opplevelser får vi oppleve viktige hendelser fra Italias nyere historie: storflommen i Firenze, Den røde brigades blodige aksjoner på 1970-tallet, viktige gjennombrudd i behandlingen av psykiatriske pasienter, og kampen mot mafiaen. The Best of Youth var opprinnelig planlagt som en TV-serie, og tar seg god tid til å bygge opp seriens karakterer. Quentin Tarantino har en gang sagt at alle karakterene hans skal være interessante nok til å lage en egen film om, og Giordana arbeider nok etter et liknende prinsipp: Selv om brødrene Carati står i sentrum, følger historien stadig nye sidespor med interessante bikarakterer, og det er tydelig at Giordana liker dem alle - til tross for deres mange feil og mangler. Han er en elegant historieforteller som ikke kaster bort ett av filmens 352 minutter, og karakterenes innblanding i store hendelser føles aldri anstrengt. Filmen har et fabelaktig skuespillerensemble, spesielt imponerer Luigi Lo Cascio og Alessio Boni, som spiller de to brødrene gjennom flere tiår. Noen små deler av filmen er skutt i Norge – scenene med busseruller, blonde jenter og norske aksenter er virkelig en bonus for norske tilskuere, som sannsynligvis vil la seg rive vekk fra fiksjonen og brødrene Caratis prøvelser for en liten stund. Dette er muligens vårens fineste filmopplevelse – ikke vær den som gikk glipp av den! Birgitte Rustad Wegener (CiO)