"Akademiet Cinemateket: Folkemord", Paneldebatt

Rwanda 1994: Massedrapene begynner i april. De fortsetter i mai og juni; foran TV-skjermene sitter det internasjonale samfunn og stirrer fascinert-likegyldig på nedslaktingen av bortimot en million tutsier, samt moderate hutuer. FN vegrer seg i det lengste for å anvende ordet "folkemord", et ord som fratar organisasjonen retten til å forholde seg passiv. Juli: Tutsienes opprørsarmé er i ferd med å påføre drapsskvadronene militært nederlag. Frankrike, som hadde vært overgripernes våpenleverandør, griper inn, hjelper til med å stanse massakrene, men sikrer samtidig drapsskvadronene fritt leide inn i Kongo, hvorfra de truer med å vende tilbake for å fullføre "arbeidet" med å utrydde alle "kakerlakkene", alle som er oppført som "tutsi" på listene deres og i passene sine. 2004: Raphaël Glucksmann reiser sammen med to andre unge politologer til Rwanda for å trenge dypere ned i spørsmål som har plaget dem i ti år: Hvordan kunne dette skje? Hva var Frankrikes rolle? Hva er et folkemord? Filmen er resultatet av de tre unge franskmennenes intervjuer med overlevende fra, og utøvere av, massenedslaktingen, samt historikere, bistandsarbeidere, politikere, militære og så videre. Den ble laget for å få så mange som mulig til å være med på en reise inn i noe som Joseph Conrad kalte "the horror", og som vi kunne kalle folkemordets logikk. Er dette først og fremst benektelsens logikk? Dette er et av de spørsmålene som blir stilt når debattpanelet tar fatt i filmens problematikk. Hva er det som gjør at vanlige mennesker som du og jeg angir nabokona selv om vi vet at angivelsen gjør at hun vil bli voldtatt foran barna sine og siden hakket i stykker med machete? Hva får mennesker til å si at de gjør dette i selvforsvar? Hva om ofrene slår tilbake og forfølger sine bødler der de gjemmer seg? Kan det i så fall være relevant å snakke om ”gjensidig folkemord”? Men folkemord er vel noe annet enn den typen massakrer som finner sted i enhver krig eller borgerkrig? Er det mulig, for å kunne operere med et ikke-tvetydig begrep om folkemord, å finne ut av hva som er felles for de myrderiene som etter internasjonal rett karakteriseres som folkemord – slike som rammet armenerne under første verdenskrig, jødene under annen verdenskrig, millioner av kambodsjanere på 1970-tallet og bortimot en million tutsier i løpet av tre måneder i 1994? Kjell Soleim I debattpanelet sitter: Raphaël Glucksmann (f. 1980 i Frankrike): Diplomeksamen fra Institut détudes politiques de Paris. Drep dem alle! er hans første film. Han arbeider for tiden med et nytt filmprosjekt i Russland. Glucksmann arbeider aktivt i Études sans frontières (Studier uten grenser), støtteorganisasjon for tsjetsjensk motstandskamp som skaffer midler til studieopphold i Frankrike for ungdommer fra Tsjetsjenia. Gaudencia Mutema (f. 1974 i Zimbabwe): Studerte religion og filosofi ved universitetet i Harare. Ble i 2000 opptatt som student i Gender and Development ved Universitetet i Bergen, hvor hun i 2005 tok doktorgrad på avhandlingen "Rebuilding Lives after Genocide: Life Histories of Rwandan Refugees in Zimbabwe and Norway". Anton Weiss-Wendt: Seniorforsker ved det nyoppstartede Holocaust-senteret i Oslo. Har blant annet skrevet boken “A Century of Genocide: Utopias of Race and Nation”, som omfatter Sovjetunionen under Lenin, nazi-Tyskland, Kambodsja under Røde Khmer og tidligere Jugoslavia. Ordstyrer er Kjell R. Soleim, Førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.