"Neotpravlennoye pismo", regi: Mikhail Kalatozov

I et av de mest øde områdene på den sibirske taigaen håper geologene på å finne diamanter, men området er enormt og sommeren er kort. Etter en lang og utmattende reise klarer de å sette diamantgruven på kartet. De må så levere kartet tilbake til Moskva, men på dagen for deres avreise bryter en skogbrann ut, og geologene fanges i skogen. Sjelden har naturen vært så dominerende tilstede på film som i Mikhail Kalatozovs kraftfulle Brevet som ikke ble sendt. Filmfotograf Sergei Urusevskij må nevnes i denne sammenhengen, fordi resultatet er så tydelig et produkt av samspillet mellom regissør og fotograf. De brede svarte og hvite cinemascope-bildene bretter ut et intenst dramatisk landskap som er vakkert, truende og i siste instans direkte skremmende. Realiseringen av det siberianske landskapet er nesten ikke til å tro, og filmen fanger flott hvordan naturen påvirker skuespillerne. Fotograf Urusevskij sier selv: "Kamera kan uttrykke hva skuespilleren ikke kan portrettere: hans indre fornemmelser. Kamera må spille sammen med skuespillerne." Det uovertreffelige regissør/fotograf-paret Kalatozov og Urusevskij står for øvrig også bak to av 1950- og 1960-tallets beste russiske filmer, nemlig Og tranene flyr og Soy Cuba (1964). Kjell Runar Jenssen (CiO)/red.