"Psycho" Regi: Gus Van Sant, USA, 1998

Dette er Gus Van Sants versjon av Alfred Hitchcocks horror-mesterverk Psycho (1960, Cin h-05). Filmens innhold er så godt som uforandret, Van Sant bruker tilnærmet det samme manuset som Hitchcock brukte i 1960. Også formmessig er filmene like, og som den første filmen i historien er Van Sants Psycho en tilnærmet shot-for-shot gjenskapelse av originalen. Hitchcocks Psycho blir ansett for å være mesterlig regissert, mens Van Sants versjon er like mye omdiskutert og slaktet som Hitchcocks er hyllet. For Van Sant er Psycho et eksperiment, både ved å forsøke å gjenskape den skumle stemningen fra originalen, og ved å forsøke å gi filmen det samme uttrykket. Han har for eksempel, så godt det lar seg gjøre, gjenskapt den kjente dusjscenen med sine utallige kameravinkler, og har selv sagt at det var nærmest umulig å forstå hvordan Hitchcock hadde gjort det. Herrmanns uforglemmelige musikk er også beholdt, det som gir størst forandring er Van Sants valg om å fotografere filmen i farger. Lite overlates til fantasien, og da Marion Crane blir drept er det mye mer blodig enn i originalen. Mye av kritikken mot Van Sants Psycho rettes mot hans valg av skuespillere. Vince Vaughn er en noe glattere Norman Bates enn rollefiguren opprinnelig var tiltenkt. Vaughns fysiske størrelse fratar Bates noe av den uskyldige barnligheten som Anthony Perkins i sin tid ga karakteren. Han gir også Bates en humoristisk dimensjon, og får publikum til å le i stedet for å hyle av skrekk. Et interessant grep i Van Sants versjon ligger i hvordan rollene er snudd om i forhold til originalen. Janet Leighs karakter Marion Crane er kanskje den mest seksuelt objektifiserte i filmhistorien. Anne Heche, som spiller Crane i Van Sants versjon, er åpent lesbisk. Van Sant forsøker med dette å vende den heteroseksuelle voyeurs blikk vekk fra den kvinnelige hovedkarakteren. Forskjellen i åpningssekvensene belyser dette: I åpningssekvensen i Hitchcocks versjon får vi se en lettkledd Janet Leigh, mens i Van Sants versjon får vi i stedet Viggo Mortensens rumpe. Gus Van Sant begrunner hvorfor han lagde Psycho ganske enkelt med at en slik nyinnspilling aldri hadde vært gjort før. Det betyr ikke så mye om originalen er bedre, for Van Sants Psycho er like mye et studie i filmhistorie som det er film.