"Bringing up Baby", Regi: Howard Hawk, USA, 1938

Dr. David Huxley er en stakkarslig og forvirret paleontolog som jobber intenst med sitt livsverk: et brontosaurusskjelett. Han fomler rundt på en golfbane sammen med Peabody, en mulig sponsor, på jakt etter en fortapt golfball. Da Susan Vance entrer greenen er problemene igang: Han er på jakt etter et dinosaurbein, mens hun er på jakt etter et mannebein. Filmens rolle som virkelighetsflukt ble forsterket på tredvetallet, da økonomiske kriser og kriger avløste hverandre. Screwballkomedien var blant Hollywoods mer lystige tilsvar, en sjanger preget av romantikk, fjas og forviklinger. Inspirasjonen ble hentet fra de engelske salongspillene, og sjangeren videreutviklet også slapstick-elementene fra stumfilmtiden. Om heltene skled på et bananskall, så gjorde de det ledsaget av en skarp replikk. Samspillet mellom Grant og Hepburn, og Hawks’ humoristiske timing bidrar til å gjøre Bringing up Baby til kongen blant screwballkomedier. Som i de fleste filmene i sjangeren foregår handlingen blant samfunnets privilegerte, virkelighets fjerne overklasse. Cary Grant og Katherine Hepburn gjør alt de kan for å utkonkurrere hverandre verbalt, og samtalene dem i mellom fungerer som filmens fremste komiske element. Sensurlovgivningen på tredvetallet krevde at alle filmer skulle være egnet for barn. Det gikk sport i å gi tilsynelatende uskyldige replikker en dobbel betydning, og de seksuelle undertonene og ordspillene snek seg som regel unna sensuren. I Bringing up Baby er dialogen lynkjapp og tørrvittig, og Hepburn er som vanlig fantastisk – i årene som kom skulle hun dessverre få en laber status hos studioet, ettersom hun gikk mye i slaskete bukser og nektet å sminke seg før intervjuer. Hepburn døde i 2003, og etterlot seg roller i filmer som The Philadelphia Story (1940), The African Queen (1951) og The Lion in Winter (1968). Fire år tidligere hadde det amerikanske filminstituttet kåret henne til tidenes største kvinnelige filmlegende.