Film

"Dracula's Daughter" Regi: Lambert Hillyer, USA, 1936

Dracula's Daughter begynner der hvor Dracula slutter. Filmen har ingen prolog eller oppsummering slik at en gammel historie kan glede nye seere; har du ikke sett Dracula først, er det ditt problem. Dracula er død. Professor Von (sic!) Helsing, tror alt er fint som snus, inntil han blir arrestert for drapet på den transylvanske greven. Draculas datter, den kultiverte grevinne Zaleska, vil ikke fortsette i farens fotspor. Hun søker legehjelp for å kvitte seg med blodkåtheten. Men det skal vise seg at lysten på blod ikke er så enkel å kontrollere. Dracula's Daughter er på mange måter forut for sin tid og utnytter seksualiteten i vampyrlegenden enda mer enn Dracula. I filmens mest kjente scene maler grevinnen et portrett av en gatetøs som vampyrtjeneren hennes har hentet til henne. Grevinnen blir tiltrukket av den halvnakne jenten og ender opp med å forføre og suge blodet hennes. Klarere lesbiske antydninger skal man lete lenge etter i den tidlige filmhistorien. Historien om den blodsugende grevens datter ble ikke planlagt øyeblikkelig etter Draculas suksess. Først etter fem år kom oppfølgeren, og mange av skuespillerne fra den første filmen stilte opp igjen. Universal valgte action-regissøren Lambert Hillyer til å lage Dracula's Daughter. Hillyer hadde akkurat gjort seg ferdig med The Invisible Ray (1935), hvor skrekkens to heteste stjerner, Boris Karloff og Bela Lugosi, spilte hovedrollene. Dracula's Daughter skulle egentlig ha Lugosi med som Grev Dracula, noe som ville vært en sikker publikumssuksess. James Whale var tiltenkt regissørrollen. På grunn av reaksjoner på økende filmvold og andre tendenser som ble ansett som samfunnsnedbrytende, ble det kuttet i budsjettene til mange skrekkfilmer. Universal valgte å redusere antall produksjoner og Dracula's Daughter var den første som ble flyttet fra å være en storproduksjon til b-film. Filmen utnytter likevel et begrenset budsjett maksimalt; de få innendørs settene, blant annet gjenbruken av Mings laboratorium fra Lyn-Gordon (1936), er selve oppskriften på hvordan en rimelig film kan gi inntrykk av å være en storproduksjon. Dracula's Daugther er mindre kjent, trolig fordi den mangler en skuespillerkjempe som Lugosi og fordi 1930-tallets skrekkbølge var begynt å dø ut. Den er likevel en verdig oppfølger til Dracula - i motsetning til Son of Kong, som er en ren utnyttelse av farens meritter, står Draculas datter på egne ben.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.