"Doctor Zhivago" Regi: David Lean, USA, 1965.

Doktor Zhivago Doktor Zhivago er David Leans neste film etter gigantsuksessen Lawrence of Arabia. Igjen viste Lean sitt talent for episke filmfortellinger, og Doktor Zhivago ble raskt en av tidenes store kassasuksesser og Oscar-sankere. Filmen er en av dem som definerer ordet episk, og historien er som skapt for det storslagne 70mm-formatet. Filmen er basert på en roman av Boris Pasternak, og handler om Jurij Zhivagos opplevelser i Russlands revolusjonære periode. Den russiske revolusjonen blir sett gjennom hans granskende og analyserende øyne. Etter hvert som det politiske landskapet endrer seg og tsarens regime går mot en tragisk slutt, reflekteres den politiske uroen i Jurijs private liv. Gjennom tilbakeblikk følger vi Jurij og hans kone Tonja over en periode på flere tiår. De to møtes som barn når den foreldreløse Jurij blir tatt inn hos Tonjas familie. Etter hvert utdanner Jurij seg til lege og gifter seg med Tonja. I løpet av første verdenskrig møter han stadig den vakre sykepleieren Lara. De innleder et heftig forhold, et forhold som utvikler seg dramatisk samtidig som Russland herjes av bolsjevikenes revolusjon. David Lean utnytter sitt talent for romanse og storslagenhet til fulle i Doktor Zhivago. Begrepet "episk kostymedrama" kan få hvem som helst til å rynke på nesen, men er det noen som fikser den hårfine balansegangen mellom store følelser og historiske hendelser, så er det David Lean. Samspillet mellom menneske og samfunn er realistisk og virkningsfullt. Gatene i Moskva, den blodige revolusjonen og de snødekte steppene i Russland er alle fremstilt på en storslått og gripende måte; klassiske og uforglemmelige i sin vakre komposisjon. Når man snakker om David Lean og storslagne filmer, kommer man ikke utenom fotografen Freddie Young, som skal ha mye av æren for Leans status i dag. Han er blant filmhistoriens absolutte enere, og hadde en evne til å gi fotograferingen en signatur og egenart som ikke er noe mindre enn imponerende. Young arbeidet som filmfotograf på tre av Leans mest kanoniserte filmer, Lawrence of Arabia (1962), Doktor Zhivago (1965) og Ryans datter (1970), og mottok en Oscar-statuett for alle tre. Selv om Doktor Zhivago til tider utviser lettvint behandling av en kompleks historisk setting, har innvendingene en tendens til å forsvinne i møte med Youngs hinsidig vakre fotoarbeide. Lik det eller ei, men Lean/Young-filmene er blant de få som møter det gamle uttrykket med bravur: "De lager dem ikke slik lenger."