"La Libertad", regi Lisandro Alonso, Argentina 2001

La libertad handler om en tømmermanns liv på pampasen. Han lever alene i det øde landskapet, og er knapt i kontakt med andre mennesker. Tømmermannens enkle kår er uendelig fjerne fra det moderne, hektiske storbylivet. Skildringen av den ensomme mannens daglige rutiner er i realistisk tradisjon. I vår tid er Lisandro Alonsos uttrykk ganske unikt. De mest åpenbare inspirasjonskildene er fransk cinéma verité og italiensk neorealisme, og de uvanlig lange tagningene minner om fransk nybølges plan séquence. Alonso kommuniserer godt med publikum gjennom vakre bilder, og dialogene i filmene hans er sparsommelige. Argentinas største avis Clarín sier at den unge regissøren har fjernet alt det overflødige i sitt filmspråk. Med på laget som produsent har Alonso fått undergrunnsfilmguru Martin Rejtman, som har hatt stor innflytelse på uavhengig argentinsk film de siste årene (se artikkel). De er begge radikale tilhengere av minimalisme. I all sin enkelhet er La libertad kompleks og paradoksal. Filmen moraliserer ikke, men iakttar nøytralt, til forskjell fra mye latinamerikansk film med noe på hjertet. Regissøren oppfordrer til å reflektere over tømmerhoggerens liv. Tross plasseringen på den erkeargentinske pampasen, omhandler filmen universelle temaer som samhandling med naturen, tilpasningsdyktighet til geografiske og sosiale utfordringer, den daglige kamp for å overleve, den tilsynelatende friheten, og lykkens skjørhet. Tømmermannens tette bånd til naturen kan virke som den fullkomne frihet, men kan være en tvangstrøye for en mann som lever fra hånd til munn. Sårbarheten i møte med andre mennesker viser at folks behov for sosial omgang er avgjørende for vår lykke. Alonso fulgte opp stilen og temaene fra La libertad i De døde (2004), som de heldige stiftet bekjentskap med på BIFF i fjor. La libertad har vunnet flere kritikerpriser, blant annet ved Film fra sør-festivalen i Oslo. Alonso blir sett på som en spennende ung regissør som bør følges med argusøyne. Det argentinske filmbladet El amante omtaler La libertad som "en einstøing i argentinsk film. Et romvesen. En debut mettet med ideer om hva film bør være. En ekte og vidunderlig sjeldenhet."