Tetsuo II: Kroppshammeren, av Shinja Tsukamoto

Tetsuo II: Kroppshammeren Tomoo er en pliktoppfyllende forretningsmann og familiefar. Blant Tokyos høyreiste skyskrapere og i et hav av mennesker som ørkesløst stresser til og fra jobb, går Tomoo rundt som i en døs. Det er tydelig at han ikke hører hjemme her. Samtidig holder en voldelig gjeng til i byens frynsete utkanter. De bedriver hard fysisk trening, og deres leder Yatsu har evnen til å transformere armen sin til et skarpladd våpen. Ved hjelp av en vitenskapsmann er Yatsu i ferd med å utvikle et stoff som skal videreføre disse evnene til mennene hans. De skal kidnappe et tilfeldig offer for å teste stoffet, og ender opp med Tomoo. Det skal de angre bittert på. Tetsuo II: Kroppshammeren er mer tilgjengelig enn Tetsuo (se egen omtale), og den er en selvstendig oppfølger. Man kan nesten beskylde Tsukamoto for å fortelle den samme historien flere ganger, bare med forskjellige rammer. Tematikken er i hvert fall ofte den samme. Tsukamoto bruker ulike farger for å fremheve sinnsstemninger og tematikk. Tokyos skyskrapere blir skildret i blåtoner for å understreke deres umenneskelighet og fremmedgjorthet. Tilholdsstedet til Yatsus gjeng er filmet i varmere toner. Gjengen fyrer også opp med ild. Sammen illustrerer disse elementene et sterkere menneskelig nærvær bestående av fysisk smerte og seksualitet. I flere av sine filmer bruker Tsukamoto varme for å symbolisere seksuell energi, mest tydelig er dette i A Snake of June (se egen omtale). Forholdet mellom Yatsu og mennene i gjengen hans gir homoerotiske assosiasjoner, som blir understreket ved fokuset på de svettende kroppene deres under de harde treningsøktene. Kontrasten mellom Yatsus og Tomoos verdener er slående. Når glemte minner fra Tomoos fortid rulles opp, er dette filmet i sepia, en typisk nostalgisk fargetoning. Dette står for nøytralitet, ettersom barnesinn er uskrevne tavler hvor mulighetene til å velge det gode eller onde fremdeles er til stede. Forholdet mellom menneske og maskin i Tsukamotos filmer må forstås ut i fra et teknologideterministisk syn på fremtiden. I en slik verdensanskuelse er det teknologien som bestemmer utviklingen videre, den er utenfor menneskets kontroll. Forutsetningene for denne utviklingen er lagt av våre forgjengere, i Tetsuo: Kroppshammeren i form av våre foreldre, og tvinger en ufrihet over den nye generasjonen.