Viljens Triumf, av Leni Riefenstahl

Viljens triumf Viljens triumf skildrer det tyske nazistpartiets massemønstring i Nürnberg i 1934. Filmen åpner med Hitler som ankommer Nürnberg med fly, sammen med toppsjiktet i nazistpartiet. Følget beveger seg innover mot massemøtet i åpen bil mens Hitler hilser et entusiastisk folk som roper ”Sieg Heil”. Den rituelle massemønstringen var et viktig element i framstillingen av førerkulten. Hensikten med massemønstringen var å skape en følelse av nasjonal enhet og å demonstrere et ønske om orden. Viljens triumf har en utstrakt symbolbruk; det sentrale temaet som utvikles er Hitler som Tysklands frelser, idet han stiger ned fra himmelen for å redde landet sitt. Hitlers rolle som frelser og landsfader underbygges ved at bilfølget stopper opp for å motta blomster fra en enslig mor og hennes barn. Riefenstahl filmer også Hitlers hånd som holdes beskyttende over folket han passerer. Hitler blir i filmen konsekvent fremstilt alene, i motsetning til folket som vises symmetrisk ordnet i en masse. Hitler hadde personlig bedt om at Leni Riefenstahl skulle lage en dokumentar om Rikspartidagen, og han valgte selv filmens tittel ”Triumph des Willens”. Intensjonen med filmen var å vise forholdet mellom Føreren og folket på en dokumentarisk måte. Viljens triumf ble produsert mot propagandaminister Goebbels’ ønske. Han mente at det var bedre å vinne folkets hjerter gjennom mer subtile metoder, og var redd for at filmer som Viljens triumf ville styrke en latent opposisjon mot nasjonalsosialismens råe manifest. Riefenstahls stab bestod av 16 kameramenn, hver med sin egen assistent, og det ble brukt 30 kameraer for å filme hele massemøtet. Det ble benyttet nye vidvinkelteknikker og teleskopiske linser for å fange opp folkemengden og reaksjonene deres. Enkelte scener ble øvd inn på forhånd, og hendelsesforløpet er klippet om for å underbygge folkets hengivenhet til Føreren. Resultatet ble en film som pretenderte å være en autentisk dokumentar, men som egentlig var nøye regissert. Viljens triumf er en kombinasjon av virkelighet og stilisering, men er først og fremst et mesterverk i timing. Filmen kom akkurat på rett tid i tysk mellomkrigstid: Ved å skape et bilde av en sterk leder for et publikum som knyttet Weimar-republikken og Versailles-traktaten til nasjonal ydmykelse, representerte Viljens triumf et ønske om selvrealisering og kamp mot utenlandske krefter som la tøyler på Tyskland. Viljens triumf ble laget i en rekke utgaver og spesialtilpasset hvert enkelt land den skulle vises i. Filmen vant priser under filmfestivalene i Venezia og Paris, og ble vist offentlig i Tyskland helt fram til Det tredje rikes fall.