Mafiabrødre, av Martin Scorsese

Mafiabrødre I Mafiabrødre møter vi den irsk-italienske Henry Hill. Han vokser opp i New York på 1950-tallet med én eneste drøm: å bli en del av mafiaen. Ved å se på hvordan det italienske familieoverhodet Paulie og hans håndlangere er konger i nabolaget, vil han gjøre alt for å bli som dem. Etter en stund åpner det seg en mulighet, og Henry får en fot innenfor hos den lokale mafiaen. Han gjør det bra, og stiger raskt i gradene på mafiastigen. Mafiabrødre er den klassiske historien om løpegutten som jobber seg oppover mot toppen. Noe av det som kjennetegner Scorseses filmer, er et høyt teknisk nivå, og nøye komponerte scener skapt gjennom ekstravagant kameraarbeid. Scorsese ville ha så mye kamerabevegelse at publikum skulle få følelsen av at hele filmen var ute av kontroll. Denne hastige, frenetiske stilen skulle reflektere mafiaens begivenhetsrike livsstil. En klassiske scene fra filmen er også den hvor man følger en persons vandring gjennom bakdøren inn til en nattklubb. Den nærmere ti minutter lange scenen filmes med håndholdt kamera og er uten klipp. Det blir i overført betydning en ferd gjennom en underverden der grådighet, narkotika, brutalitet og forræderi hersker. Etter åtte år fra hverandre, ble Mafiabrødre en gjenforening mellom Martin Scorsese og hans viktigste skuespiller, Robert De Niro. Ved å trekke en parallell tilbake til Mean Streets, kan man se at rollen som Jimmy Conway på mange måter er en videreføring av Johnnyboy: elskelig og sjarmerende på den ene siden, men samtidig gal og fullstendig uforutsigbar på den andre. Mafiabrødre er basert på boken "Wiseguy", og forteller om den virkelige forbryteren Henry Hills oppvekst og karriere i New Yorks mafia på 1950-, 60-, og 70-tallet. Boken konsentrerer seg i stor grad om Henry Hills beretning om ranet av en Lufthansa-transport ved New York-flyplassen Idlewild. Scorseses filmatisering utelater derimot ranet fullstendig, og fokuserer på det blodige oppgjøret blant ranerne etter kuppet. Mafiabrødre høstet mange lovord blant kritikerne, og Scorsese fikk prisen for beste regi ved filmfestivalen i Venezia i 1990. Samtidig kåret amerikanske kritikere Den rasende oksen til 80-tallets beste film.