Stormen, av Derek Jarman

Stormen Stormen har sitt litterære forelegg fra William Shakespeares siste verk med samme navn. Som vanlig lar ikke filmskaper Derek Jarman seg binde i forhold til originalmanuset, men insisterer på å gjøre sin egen vri på historien. Filmen utspiller seg på en dunkel, gotisk øy. Lyskildene kommer fra bleike blafrende stearinlys og stadige lynnedslag. Stedet, som ligner et parallellunivers til vårt eget, vekker en følelse av dyp ensomhet og er påtrengende klaustrofobisk. Dersom vi ser bort fra Forbidden Planet (1956), er Stormen den første filmatiseringen av Shakespeares siste verk. Store deler av teksten er imidlertid redigert bort, men hovedstrukturen i historien er inntakt. Jarman har fylt filmen med danseinnslag og sang. Disse innslagene, samt de utrolige kostymene, gir tidvis en camp-følelse, men det blir ikke så outrert som i de fleste av Jarmans andre filmer. Som i Sebastiane (se egen omtale), er klassiske forestillinger kontrastert mot moderne figurer og moral. Jarman har beholdt de skarpe karaktertegningene og den stramme fortellingen fra det litterære forelegget, og skapt en nåtidig variant av Shakespeares bitre, kritiske allegori. Shakespeares drama var viktig for filmskaperen. Jarman leste "Stormen" første gang på skolen, og uttalte seinere: "The magic in the play... stayed with me. I deliberately avoided seeing [it] performed on stage, for fear my inner vision would be destroyed." Mange vil hevde at dette er Jarmans mest vellykkede film. Til tross for et beskjedent budsjett ser omgivelsene spektakulære ut, og gir inntrykk av at filmen er en storstilt produksjon. De kunstneriske frihetene Jarman tillater seg i forhold til originalmanuskriptet, er dessuten i tråd med Shakespeares ånd. Dramatikerens verk er surrealistisk i seg selv; Jarman forsterker bare de virkemidlene "Stormen" baserer seg på. Altfor stor ærefrykt overfor Shakespeare følte nok Jarman likevel ikke. I rulleteksten har han enkelt og greit valgt å kreditere opphavsmannen slik: "Written by: Derek Jarman, William Shakespeare".