Film

Jubilee, av Derek Jarman

Jubilee England 1578: Dronning Elizabeth I (1533-1603) ber hoffets magiker Dr. John Dee vise henne et glimt av kongeriket slik det vil se ut i framtiden. Engelen Ariel tar dem med til 1977, til et England lagt øde; grått, røykfullt og omhyllet av desperasjon og depresjon. Elisabeth I sin dobbeltgjenger, Bod, leder en gjeng punkere, stort sett jenter. Som en konsekvens av sivilisasjonens forfall har de hengitt seg til tilfeldig vold, sex og ødeleggelse. En fascistisk politistyrke viser seg å være en svært farlig motstander. Buckingham Palace er kjøpt av den ekstremt stormannsgale Borgia Ginz, som bruker de kongelige gemakker som studio for punkband. Hit kommer Kid, en av de unge punkerne. Den håpefulle, men naive artisten, har kun ett ønske overfor mediemogulen Ginz: "I just don´t want to be ripped off!" Jubilee er først og fremst et bilde på tidsånden i England på slutten av 1970-tallet. Det ble ofte ropt på anarki i England i denne perioden. I Jubilee framstår det usiviliserte ødelandet som skrekkeksemplet på "Anarchy in the U.K.". Englands fortid blir også satt i et kritisk lys idet Jarman skildrer imperialismens konsekvenser for ettertiden. På britisk vis håndterer Jarman de dystre temaene med svart, sarkastisk humor. På tross av at filmen ble laget like etter sommeren 1977 - også kalt "The Summer of Hate" - har Jarman betraktelig distanse til ungdomsopprøret som raste i England på denne tiden. Jarman harselerer med opprørernes lidelseshistorier, og lar ungdommene selv avkle seg ved patetisk selvmedlidenhet. En av punkerne uttaler for eksempel: "Jeg bodde aldri lavere enn fjortende etasje før jeg var gammel nok til å rømme hjemmefra." Selv om Jarman tidvis ironiserer over datidens ungdomsopprør, makter han også å få frem de grunnleggende samfunnsproblemene som utløste dette sinnet. Det prestisjefulle filmmagasinet "Monthly Film Bulletin" utropte i 1978 Jubilee til en av de mest intelligente og interessante britiske filmene på lenge. Det ble særlig lagt vekt på Jarmans enestående evne til å uttrykke seg med et svært fragmentert billedspråk, og samtidig opprettholde fremdriften i en historie. Denne stilen rendyrket han senere i filmer som The Angelic Conversation (1985) og The Last of England (1987, se egne omtaler).
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.