Wild At Heart, David Lynch, USA 1990

WILD AT HEART Sailor elsker Lula og Lula elsker Sailor. I en rød, åpen Ford T-Bird flykter de fra en fortid badet i blod og flammer og fra Lulas psykotiske mamma. De raser gjennom USAs sørstater til rytmene av heftig musikk fra speed metal-gruppen Powermad, bare avbrutt av lidenskapelig, brutal elskov på motellene underveis. Hvor de enn stopper havner de i situasjoner som grenser til det bisarre, og de møter merkelige personer som alle synes å ha en utpreget sleskhet til felles. Det går til tider svært hardt for seg, men Lula og Sailor klarer alltid å kjempe seg levende fra det, takket være en ubrytelig kjærlighet til hverandre. Under en glatt overflate av rene farger, tradisjonelt eventyr og endimensjonale figurer, lurer absurde, ulogiske hendelser. Wild at Heart er tilsynelatende en tradisjonell rock’n’road movie. Den kan se ut som en kriminalintrige om brennende begjær og iskald beregning, men i dypet lurer sinnets mørkeste skyggesider. Regissør David Lynch, den amerikanske middelklassens Hieronymus Bosch, boltrer seg i klisjeer og filmreferanser fra 40- og 50-tallets Hollywood. Hans «modern love story in a really cool world» er på karakteristisk Lynch-vis både et nostalgisk tilbakeblikk på, og en pastisj over, tidens ideologi og borgerlige konvensjoner. Et viktig motiv i Wild at Heart er parallellene til hendelser og karakterer i Victor Flemings Trollmannen fra Oz (1939, Cin v-01). Her er imidlertid den gule mursteinsveien byttet ut med glohet sørstatsasfalt som strekker seg gjennom et pervertert og ondskapsfullt landskap. Trollmannen fra Oz’ enkle og småborgerlige budskap «There’s no place like home» står som utgangspunkt for Lynchs tilbakevendende fascinasjon: å lagvis avdekke tilslørte hemmeligheter. Som i Blue Velvet og Twin Peaks – Fire Walk with Me (se egen omtaler) skjuler ondskapen seg bak kjernefamiliens ytre trygghet og harmoni. I Wild at Heart presenterte Lynch den fragmentariske fortelleformen som i ettertid har blitt et av hans fremste kjennemerker. Gjentakende tilbakeblikk, drømmesekvenser og flere parallelle handlinger styrer historiens utvikling og skaper den særegne Lynch-stemningen. Hans forkjærlighet for surrealistiske og bisarre innslag vitner om at han vil sette tilskueren i en bestemt sinnstilstand fremfor å føre hovedhistorien videre. I overensstemmelse med tidens postmoderne oppskrift, er Wild at Heart en blanding av romantisk føleri, B-film-dialog og ekstreme voldsscener fortalt med sterke virkemidler. Én lydeffekt vender stadig tilbake: Den forsterkede lyden av en fyrstikk som tennes, ledsaget av en rekke variasjoner over temaet ild – en eksploderende flamme, et landskap i brann. Ved å gi ilden både negativt og positivt fortegn, får den en alarmerende virkning som svir seg like inn i sjelen.