Balladen om mestertyven Ole Høiland (Knut Andersen 1970)

Den fattige bygdegutten Ole Høiland ble med morens hjelp og moralske støtte Norges myteomspunne inn- og utbryterkonge. Mestertyven levde på første halvdel av 1800-tallet og den kriminelle aktiviteten hans spredte seg fra den lokale kjøpmannens varebod til hvelvet i Norges Bank. Og nettopp dette innbruddet er det som har gjort Ole Høiland legendarisk, da det til dags dato står som det eneste. Men Ole Høiland var også en kvinnebedårer, noe som ledet opp mot noen relativt omdiskuterte scener i filmen. Sett med dagens øyne er det imidlertid interessant å se hvor elegant og smakfullt dette er løst. Og regissør Knut Andersen har fremdeles mye å lære dagens unge norske regissører om unødvendig nakenhet. Filmen føyer seg også inn i rekken av norske publikumssuksesser fra 70-tallet, sammen med filmer som Skulle det dukke opp flere lik – er det bare å ringe (1970), Norske Byggeklosser (1971, Cin v-03), og Skraphandlere (1975). Og en kan spørre seg hvor det ble av denne flotte bølgen av solide underholdningsfilmer utover på 90-tallet.