Jesu siste fristelse
Rundt starten av vår tidsregning reiser snekkersønnen Jesus fra Nasaret rundt mellom Jordan og Middelhavet med tankene fulle av medfølelse, skyldfølelse, djevelens fristelser og Guds stemme. Planen er å gi folk en oppdatering på hva som er viktig her i livet, før han skal gi sitt liv for menneskets synder. Han sprer om seg med godhet og helbredelse, og lærer folk at nestekjærlighet og bønn om tilgivelse er sentrale elementer i jødedommen. Når oppdraget hans nærmest er fullført, og han skal ende med å bli korsfestet av romerne for politisk oppvigleri, står han overfor sin siste fristelse. Skal han velge et liv i ro og mak med Maria Magdalena eller skal han dø på korset og dermed redde menneskeheten fra fortapelsen? Denne indre kamp er fokus i filmen. Jesus presenteres som menneskelig; en ung mann med angst og usikkerhet omkring alt fra sex til viktige veivalg. Denne filmen er ikke basert på Evangeliene, men på grekeren Nikos Kazantzakis’ roman med samme navn som filmen.
Jesu siste fristelse skiller seg ganske kraftig fra resten av filmografien til Scorsese. Han har for vane å ta opp italienskættede nordamerikaneres liv i USA, gjerne med fokus på mafiavirksomhet og kriminelle segment av befolkningen. Skuespillerinnen Barbara Hershey fikk Scorsese til å lese Kazantzakis’ roman allerede i 1972, mens han holdt på å regissere sin debutfilm Boxcar Bertha (1972, Cin h-04) Det skulle gå mange år før han kom så langt som til å filmatisere den, men Hershey hadde ikke glemt tjenesten sin, og tryglet seg til å få spille Maria Magdalena.
Fotograferingen i Jesu siste fristelse er slående vakker, og filmen kan skilte med en håndfull svært sterke, rutinerte navn på rollelisten. Willem Dafoe er dyktig, om enn ikke helt identisk med de bildene folk har i hodet av Jesus. Harvey Keitel er også et solid navn, men da filmen kom ut måtte han høste en del pepper for sin Judas-tolkning med Lower East Manhatten-aksent.
Kritikken haglet selvsagt fra konservative kristne på grunn av den dagligdagse fremstillingen av Jesus. En menneskelig Jesus var vanskelig å svelge for mange, og noen så ikke alvoret i Scorseses fremstilling. Han mente det absolutt alvorlig, og Scorsese borger for kvalitet. Møt opp på Cinemateket og døm selv.