De tre bohemene Rodolfo, Marcel og Schaunard har forlengst hevet seg over trivielle behov som arbeid, ekteskap og fast adresse. Som seg hør og bør for ekte kunstnere prøver de så godt de kan å få endene til å møtes mens de venter på å bli oppdaget. Rodolfo er en albansk flyktning og maler, Marcel en fransk forfatter og Schaunard en irsk komponist. Slik kunstnermyten går er de alle misforståtte. Det hjelper ikke at Marcel nekter å kutte ned sitt 21-akters teaterstykke til en mer salgbar størrelse, eller at Schaunards siste verk heter «The Influence of Blue on Art» og for det meste består av plukking på pianostrenger. Rodolfos elskede heter Mimi, som på sin side er like forelsket i myten om den sultende kunstner som i Rodolfo, helt til de går tom for gammel poesi som de kan bruke til brensel. Ubehjelpelige øyeblikk er ikke til å unngå når en melankoliker som Aki Kaurismäki skildrer patetiske kunstnerskjebner.
I hendene på andre regissører kunne dette lett blitt traurig, men er det noe som karakteriserer Ari Kaurismäki, så er det hans balansegang mellom det triste og det vittige. Kaurismäkis faste skuespillere Matti Pellonpää og Kari Väänänen synes å ha gått til skuespilleroppgaven med en method actors besettelse. I tillegg krydres det med noen fortids filmstorheter: Regissørene Samuel Fuller og Louis Malle, samt Truffauts faste skuespiller Jean Pierre Léaud, gjør mer enn minneverdige cameo-roller.
olep/red.
Boheemielämää/La vie de bohème. Regi: Aki Kaurismäki, Finland/Frankrike 1992. Manus: Aki Kaurismäki, etter en roman av Henri Murger. Foto: Timo Salminen. Klipp: Veikko Aaltonen. Medv.: Matti Pellonpää, André Wilms, Kari Väänänen, Evelyne Didi m.fl. Utleie: Cinematekene i Norge. Fransk tale, engelske undertekster. DCP, s/hv, 1 t 40 min.
