Topkapi er like leken og lett som Rififi er stram og mørk. Og sammenligningen er ikke tilfeldig, Topkapi omhandler også et kupp, denne gang i eksotiske omgivelser i Istanbul. Elizabeth er en profesjonell smykketyv som har sett seg ut sitt livs tyveri. En juvelbelagt dolk befinner seg i Topkapi-museet, det tidligere sentrum i det osmanske riket. Elizabeth og hennes elsker setter opp kuppet i detalj. Inkludert i mannskapet er sirkusakrobaten Giulio, muskelbunten Hans og alarmeksperten Cedric. Ting kompliseres når en annen hyrt hånd, småsvindleren Arthur, skal kjøre en bil til Istanbul. Han blir stoppet ved grenseovergangen og mistenkes for terrorisme da bilen er full av ting som ikke skal være der. For å unngå fengsling går han med på å infiltrere gjengen for tyrkiske myndigheter.
Med Topkapi viste Jules Dassin at han kunne lage en ransfilm på nesten hvilken som helst måte. Borte er alvoret fra tidligere ransfilmer, og tonen er florlett og humoristisk hele veien. Slik han gjorde med politidetektiv-filmen i The Naked City, la han her malen som en mengde senere filmer er bygget på. Uten Topkapi kan det godt tenkes at Mission: Impossible (1996) ikke hadde blitt slik den ble. Og til tross for at en film som Ocean’s Eleven(2001) var en nyinnspilling av en film gjort tidligere ennTopkapi, har den mer til felles med Dassins film enn med filmen den er basert på.
sw
Topkapi. Regi: Jules Dassin. USA 1964. Manus: Monja Danischewsky, etter Eric Amblers roman. Foto: Henri Alekan. Musikk: Manos Hatzidakis. Klipp: Roger Dwyre. Medv.: Melina Mercouri, Peter Ustinov, Maximilian Schell, Robert Morley, Jess Hahn m.fl. Utleie: egen kopi. Engelsk tale, utekstet. Digital kopi, farger, 2 t.
