Filmen åpner i et halvmørkt rom, med to personer som kneler på hver sin tatami har en samtale, som virker underlig anstreng. Langsomt – bokstavelig talt – går det opp for oss at dette er to mennesker låst i en stillingskrig hvor innsatsen er selve kjærligheten. Kan svik som utroskap overvinnes? Hvor gunstig er det om alle fortidens små detaljer bringes frem i lyset, analyseres og vurderes på ny?
Sting of Death er – til tross for at tittelen kanskje kan gi andre assosiasjoner – en film som bygger sitt univers med tålmod. Kamera er knapt i bevegelse de to timene filmen varer, noe som intensiverer den ubehagelige, spente stemningen som naturlig nok preger ekteskapet etter at mannen innrømmer sin utroskap. Sjelden har vel de psykologiske følgende av utroskap i et ekteskap blitt så presis analysert som i her. For hva er egentlig vanskeligst å takle? Den nagende mistanken om din mann er utro, eller vissheten om at han faktisk har vært det? Og hvordan skal livet gå videre, ikke minst med hensyn til barna?
Kohei Oguri er ikke den som lager film for ofte, kun fem filmer er det blitt siden 1981, men til gjengjeld er hver enkelt en prisvinnende perle.
CiO/red./olep
Shi No Toge. Regi: Kohei Oguri. Japan 1990. Manus: Kohei Oguri, etter en roman av Toshio Shimao. Foto: Shôhei Andô. Musikk: Toshio Hosokawa. Klipp: Nobuo Ogawa. Medv.: Keiko Matsuzaka, Ittoku Kishibe, Midori Kiuchi, Miyoku Nakamura m.fl. Utleie: Japan Film Foundation. Japansk tale, engelske undertekster. 35mm, farger, 1 t 55 min.
