Til tross for lovende ultralydbilder har en persisk kvinne født et barn av feil kjønn. Feiringen av en ny sønn avlyses, og kvinnen er uønsket etter tabben. En annen kvinne er freidig nok til å prøve å reise alene på bussen. Én har blitt gravid i fengsel, og blir kastet ut av sine brødre når hun kommer hjem. Sirkelen viser kvinneskjebner i et knallhardt patriarkalsk samfunn.
Med Abbas Kiarostami i spissen har Iran etablert seg som et av de mest spennende filmlandene i verden. Ayatollaene som styrer landet har et drøyt kvinnesyn, noe regissør Jafar Panahi liker å belyse med sine filmer. Sirkelen er klinkende klar i sin kritikk, og ved filmfestivalen i Venezia vant filmen Gulløven.
Panahi har etablert seg som et av de store iranske filmnavnene. Hans kritiske holdning overfor styresmaktene i hjemlandet ga ham aldri særlig store budsjetter å jobbe med, men siden han både produserte og klippet sine filmer med stødig hånd selv, fikk han mye ut av lite. Noen vil si at det å ha visse hindringer, det være seg ulike former for sensur eller økonomiske begrensninger, kan være med på å presse fram en type kreativitet som ikke er vanlig i likegyldige, sedate Norge.
Det kan nevnes at til tross for Panahis dystre bilde av rammene iranske kvinner må operere under, så finnes det en rekke fremragende kvinnelige regissører i landet.
Bfk/red.
Dayereh. Regi og klipp: Jafar Panahi. Iran/Sveits/Italia 2000. Manus: Kambuzia Partovi. Foto: Bahram Badakshani. Medv.: Nargess Mamizadeh, Maryiam Palvin Almani, Mojgan Faramarzi, Elham Saboktakin, Monir Arab m.fl. Kopi: NFK. Persisk tale, norske undertekster. 35mm, farger. 1 t 30 min.
