Nekromantik er en av verdens mest beryktede og utskjelte filmer. Tematikken er tabu i alle kulturer, likevel gjør ikke tittelen noe forsøk på å skjule hva filmen handler om. Buttgereits første verk er en umiskjennelig lavbudsjettsfilm; den er primitiv og røff, ukomplett og ikke spesielt vellaget – og scenene med nekrofili er heslig og direkte. En kan selvsagt avfeie Buttgereit som en meget syk og degenerert mann når han lager slike filmer, men det vil være for lettvint. Han benytter seg av et velkjent grep – overdrivelsen. Med dette som prinsipp, forsøker han å si noe om, og utforske, både sin egen og vår frykt for døden, og den avskyen vi føler overfor den døde kropp.
Rob jobber i et firma som har spesialisert seg på å fjerne restene av mennesker som er blitt drept i trafikken. Som så mange andre tar også Rob jobben med seg hjem. Her har han en hemmelig samling av hermetiserte menneskelige organer og kroppsdeler. Forestillingen om død og oppløsning tenner ham seksuelt, en lidenskap som deles av samboeren Betty. Når han en kveld kommer trekkende hjem med et helt lik, er de begge i ekstase. Liket med sitt larvebefengte kjøtt blir tatt med i sengen hvor de har sex med det.
Det er forholdet mellom Rob og Betty som er det sentrale i Nekromantik, et forhold som er knyttet sammen av begges nekrofili. Betty forlater Rob når han mister jobben og får problemer med å skaffe flere lik, og han faller dypere og dypere ned i galskapen og desperasjonen når han innser sitt behov for en stadig økende seksuell spenning.
olep/red.
Les artikkel om Jörg Buttgereit på Cinematekets nettsider her.
Regi: Jörg Buttgereit. Vest-Tyskland 1987. Manus: Jörg Buttgereit og Franz Rodenkirchen. Foto: Uwe Bohrer. Musikk: Herman Kopp og Daktari Lorenz. Klipp: Jörg Buttgereit og Manfred Jelinski. Medv.: Daktari Lorenz, Beatrice M, Jörg Buttgereit m.fl. Utleie: Jörg Buttgereit. Tysk tale, engelske undertekster. Digital kopi, farger, 1 t 11 min.
