Kings of the Road starter med en folkevogn i stor fart langs en landevei, klipt opp mot en bobilsjåførs morgentoalett ved elven Elbe. Snart ser vi folkevognen og dens sjåfør Robert suse rett ut i elva, til bobilsjåføren Brunos måpende blikk. Forundret ser han den bare halvt seriøse selvmordskandidaten klatre opp fra det våte elementet, og vet ikke annen råd enn å tilby stakkaren å sitte på. To Wenders-helter er dermed introdusert. Sammen kan de starte sin felles ferd gjennom et Tyskland som ingen av dem har bedt om å bli født i. Bruno er omreisende kinomaskinreparatør, Robert er nyskilt språkforsker. De har et felles problem. De vet ikke helt hvordan de skal fikse dette med damer. Blant annet.
Kings of the Road er siste del av en road-movie trilogi som også omfatter Summer in the City (1979) og Alice i byene (1974). Den springer som så mange av Wenders’ filmer ut fra et subkulturelt perspektiv og skildrer mennesker i en randsone av den virkeligheten som samfunnet har definert som gjeldende. Jakt på identitet, tapte illusjoner og manglende evne til kommunikasjon er tema som veves sammen i en ramme preget av en ytre enkelhet. Wenders sine karakterer er på vei fra by til by, fra tilstand til tilstand, men selve reisen er like mye målet som det å komme fram. Kings of the Road viser oss humanisten, humoristen og melankolikeren Wenders på sitt aller beste.
Yngve Sæther/CiO/red.
Im lauf der Zeit. Regi og manus: Wim Wenders. Vest Tyskland 1976. Foto: Robby Müller, Martin Schäfer. Musikk: Axel Linstädt, Improved Sound Ltd. Klipp: Peter Przygodda. Medv.: Rüdiger Vogler, Hans Zischler, Lisa Kreuzer, Rudolf Schündler m.fl. Tysk tale, engelske undertekster. DCP, s/hv, 2 t 45 min.
