Film

Häxan - Christensen 1922

Mockumentary om heksekunstens historie. Visning med spesialkomponert musikk av Gisle Martens Meyer.

Benjamin Christensens Häxan er en av de mest kuriøse klassikerne som ble født i stumfilm-perioden – en storslagen, skandinavisk samproduksjon med heksemesser, tortur og blasfemi. Selv etter snart 95 år er dette en sterk opplevelse, og med sine Bosch-aktige tablåer brøt Häxan de fleste grenser da den ble sluppet. Så mange grenser at den ble forbudt i en rekke land, Norge selvsagt inkludert.

Filmen bygger på heksesynet som boken ”Malleus Maleficorum” fra 1487, også kalt «Heksehammeren», formidler. Den er et av historiens mest beryktede og fryktede dokumenter, som ga startskuddet til en årehundrelang forfølgelse av nær sagt alle som den kristne kirke ønsket å erklære som motstandere. Boken gir også en veiledning i hvordan man skal forhøre hekser, og det er disse vi ser beskrevet i filmen. Christensen selv beskrev boken som den mest grusomme i menneskehetens historie.

Häxan starter som en dokumentar om hekseriets historie, og går videre i dramatiserte episoder omkring temaet frem til nåtiden anno 1920. Vi besøker den spanske inkvisisjonen, ser fantasier av hekser på vei til Blokksberg, og oppdager et gårsdagens hekser er nåtidens mentalpasienter. Den danske regissøren dukker opp som selveste Satan under en svart messe, som ender med at heksene kysser Djevelens rompe. I sekvensen som dreier seg om heksekunster ser vi at heksen bruker fingre som ingrediens i heksebrygget sitt. På 1600-tallet ble likene av henrettede tyver hengende en stund, og det var derfor mulig å stjele fingre, slik vi ser noen gjør i filmen. Häxan er en ganske rå film, og best kommer dette til uttrykk i scenen hvor vi ser et spebarn som fettet drypper av før det blir kastet i gryten. Spebarn som ikke var døpt var en yndet ingrediens i heksebrygg.

Christensen er klart en skeptiker både når det gjelder hekseri og religiøst hykleri, og klarte å erte på seg de fleste trossamfunn med filmen – noe som kan forklare hvorfor dette innovative mesterverket er forblitt en obskuritet. Han var definitivt forut for sin tid. Häxan gjenstår som hans magnum opus, og det er en tragedie et han ikke fikk den oppmerksomheten han så inderlig fortjente.

FilmMagasinet/montages.no

Häxan. Regi og manus: Benjamin Christensen. Sverige 1922. Foto: Johan Ankerstjerne. Musikk: Gisle Martens Meyer. Klipp: Edla Hansen. Medv.: Maren Pedersen, Clara Pontoppidan, Elith Pio, Oscar Stribolt, John Andersen, Benjamin Christensen, Astrid Holm m.fl. Utleie: SFI. Stum med svenske mellomtekster og engelske undertekster. Vises med spesialkomponert musikk av Gisle Martens Meyer. 35mm, s/hv, 1 t 44 min.

Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.