Cruel Story of Youth var bare Nagisa Ōshimas andre film som regissør og ble mot alle odds en stor hit i Japan.
Stikk i strid med det etablerte, hierarkiske systemet som gjaldt i de japanske filmstudioene, fikk unge Ōshima muligheten til å debutere som regissør lenge før hans ansiennitet skulle tilsi. Årsaken var at Shochiku – det tradisjonsrike studioet han jobbet for – så hvilken suksess de konkurrerende studioene Nikkatsu og Daiei hadde med sine filmer rettet mot et ungt og opprørsk publikum. Ved å la Ōshima slippe til, fikk de ikke bare en som forstod hva ungdommen ville ha (opprør, sex og vold), men også en som kunne si noe om hvorfor foreldregenerasjonen hadde sviktet, og om det politiske bakteppet som engasjerer og avstumper.
De fikk også en regissør som ønsket å eksperimentere med det filmatiske formspråket når han skulle overføre disse ideene til det store lerrettet. Disse eksperimentene gjorde raskt at det konservative Shochiku fikk nok. Etter Ōshima sin neste film Night and Fog in Japan (1960) sendte de ham på dør. Det hindret imidlertid ikke Ōshima fra å etablere seg som en av japans mest innflytelsesrike filmskapere de neste årene.
Cruel Story of Youth er en god tittel som antyder hvordan en grusom verden skaper en aggressiv generasjon, like intense som grusomme i sitt følelsesliv.
CiO/red.
Seishun zankoku monogatari. Regi og manus: Nagisa Ōshima. Japan 1960. Foto: Takashi Kawamata. Musikk: Riichirô Manabe. Klipp: Keiichi Uraoka. Medv.: Miyuki Kuwano, Yûsuke Kawazu, Yoshiko Kuga, Fumio Watanabe, Shinji Tanaka m.fl. Utleie: Japan Film Foundation. Japansk tale, engelske undertekster. 35mm, farger, 1 t 36 min.
