På oppdrag for BBC gjorde Peter Watkins i 1964 pseudodokumentaren The Battle of Culloden, hvor han gjenskapte det berømte slaget fra 1746 og dokumenterte det slik et nyhetsteam ville gjort. Filmen ble en stor suksess og BBC ga Watkins et tilsvarende oppdrag: lage en film om effekten av en kjernefysisk krig til 20-årsmarkeringen av Hiroshima-bomben.
I The War Game trekker Watkins stormaktspolitikken ned på et konkret og følbart nivå, og han ser på effekten av et kjernefysisk nedslag på en liten engelsk by – Rochester i Kent. Gjennom nitid research av katastrofene i Dresden, Hiroshima og Nagasaki lærte Watkins mye de fleste av oss ikke kjenner til: hvordan radioaktiv forgiftning arter seg, flammehavene, sjokkbølgene, befolkningens psykologiske tilstand etter en slik hendelse, maktstrukturene som oppstår når samfunnets vanlige institusjoner kollapser.
The War Game tegner opp et usedvanlig blekt og smertefullt bilde. Med et ekstremt overbevisende filmspråk, og i kornete svart/hvitt, fremmaner Watkins et realistisk bilde på noe som fortsatt kan komme. BBC satte foten ned da de fikk se filmen, offisielt på grunn av de realistiske og sjokkerende sekvensene, men kanskje også på grunn av dens kritiske holdning til britisk forsvarspolitikk.
Watkins distribuerte istedenfor filmen på kino, og her gjorde den stort inntrykk – blant annet hos Oscar-juryen som oppsiktsvekkende nok ga den en statuett for beste dokumentarfilm i 1967.
CiO
The War Game. Regi og manus: Peter Watkins. Storbritannia 1965. Foto: Peter Bartlett og Peter Suschitzky. Klipp: Michael Bradsell. Medv.: Michael Aspel, Peter Graham, Kathy Staff, Peter Watkins m.fl. Utleie: NB. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 48 min.
