Alfred Hitchcock gjorde fire filmer etter Marnie. Likevel står Marnie på mange måter igjen som et endelig testamente for hans enestående bidrag til filmhistorien. Ingen av hans neste filmer når opp til mesterverkene fra 1950-tallet og frem til Marnie. Mye av årsaken er nok at dette ble siste gang han arbeidet sammen med komponisten Bernhard Herrmann, fotografen Robert Burks og klipperen George Tomasini – alle medarbeidere i viktige nøkkelposisjoner for Hitchcock og sterke bidragsytere til hans filmer.
Noen vil si at mottagelsen av Marnie i 1964 var nokså lunken, andre vil si at det nærmet seg slakt. Likevel har Marnie med årene opparbeidet seg en solid status og er definitivt en av Hitchcocks mørkeste filmer. Seksualitet, vold, dominans og fortrengning, alle kjente Hitchcock-motiver, finnes her. I et ekstremt kontrollert narrativ med nesten sadistiske undertoner behandles et tema som seksualisert maktspill langt mer komplekst enn bare dikotomien styrke/svakhet, slik tilfellet er i altfor mange thrillere.
Tippi Hedren spiller den kleptomane vaneløgneren Marnie. Hun har også for vane å ta jobb som sekretær og etter en stund stikke av med de pengene hun kan få hendene i. Under nytt alias får hun jobb hos Rutland’s. Det hun ikke vet er at hun er ansatt der fordi herr Rutland selv, i Sean Connerys skikkelse, via omveier har fått nyss i hennes bedrifter, og han fascineres både av det og av hennes vinnende utseende. Når hun ganske oppskriftsmessig blir tatt på fersken hos Rutland’s begynner hun å fortelle om sitt liv. Rutland kan på sin side ikke motstå denne vakre, men åpenbart plagede unge kvinnen, og vet ikke helt om han skal eie, beskytte eller analysere henne. Han ender opp med å nærmest tvinge henne til å inngå et forhold til ham, og i forlengelsen forteller Marnie om sitt angstfylte liv: angst for torden, for fargen rødt og for å bli tatt på av menn.
Marnie har altså sitt å stri med her og er en gåte for både publikum og Rutland. Men uansett hvor forrykt Marnie er, så er faktisk Connerys karakter verre. Hans nærmest fetisjistiske besettelse for Marnie ender i et tvangsforhold og voldtekt. Hvorfor er han så besatt på å finne ut av henne? Kan han ikke bare gi henne over til politiet? Finner han glede i hennes hjelpeløse øyeblikk? Marnie er Hitchcock på sitt mørkeste og mest perverse. Han er ikke ute etter å skremme oss, han vil gjøre oss dypt forstyrret.
sw
