Nede, ute og borte vekk i New York
Mye av Midnight Cowboys styrke hviler på de to hovedrolleinnehaverne Jon Voight og Dustin Hoffman, som her utgjør et av de merkverdigste parene i noen hollywoodfilm.
Voight spiller Joe Buck, en naiv ung liksom-cowboy som forlater småbyen i Texas og reiser til New York for å gjøre karriere som mannlig gigolo for rike, sofistikerte New York-kvinner. Han lykkes passe dårlig, og pengelens møter han den slibrige, tuberkuløse småsvindleren Rico «Ratso» Rizzo, spilt av Hoffman. Ratso tilbyr Joe å flytte inn hos seg i et slitent, uoppvarmet rom. Joe takker ja, og det blir starten på et underlig vennskap.
Briten John Schlesinger har et godt tak på fortellegrep og tekniske virkemidler, og gir en på samme tid realistisk og virtuos fremstilling av hovedpersonene og deres omgivelser. Med New Yorks mest slitne strøk som kulisser skaper han et satirisk bakgrunnsteppe for handlingen: Som om ikke de to kompisene har det vondt nok med seg selv, pøser regissøren over dem alt som er galt med storby-USA.
Midnight Cowboy er også en aldri så liten milepæl i en annen sammenheng. Den har æren av å være historiens eneste film som har vunnet Oscar for beste film samtidig som den var klassifisert X. Dette sensurstempelet var i samtiden stort sett forbeholdt pornofilmer som ikke hadde noe i det kommersielle kinokretsløpet å gjøre. Kombinasjonen av Oscar-statuetten, uventet publikumssuksess og filmens uvanlige behandling av tema som ensomhet og seksuell usikkerhet, bekreftet at ordet hollywoodfilm hadde fått ny mening ved utgangen av 1960-tallet.
sw/red./olep
