Cinemateket USF
Tirsdag 4. november kl. 18.00
Søndag 16. november kl. 12.00
Billettsalg ved inngangen like før visning
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
NB: Varighet 4t, 18 min.
Mikhail Sjolokhov roman «Stille flyter Don» ble utgitt i fire bind fra 1928 til 1940; de tre første i tidsskriftet «Oktober» i perioden 1928–1932, det fjerde i 1940. Romanen er forfatterens hovedverk og en av de mest betydningsfulle romanene i Sovjetunionen og russisk litteratur på 1900-tallet. Sjolokhov fikk også nobelprisen i litteratur for romanen i 1965, «for den kunstneriske kraften og integriteten som han i sitt epos om Don uttrykte en historisk fase i livet til det russiske folket.»
Der romanen er skrevet i fire deler, har Gerasimov delt filmen i tre. De to første delene hadde premiere i oktober 1957, mens den siste ble lansert året etter. Han har i sin monumentale filmatisering av boken beholdt alle de viktige historiske begivenheter som den omhandler: Den første verdenskrig, Tsardømmets fall, Oktoberrevolusjonen, borgerkrigen i Syd-Russland og tilintetgjørelsen av hvitegardistenes armé. Han har konsentrert seg om en håndfull av bokens mange karakterer, og da hovedsakelig om Donkosakken Grigorij Melechovs skjebne og hans søken etter sannheten i en tid hvor den gamle verden brøt sammen i sine grunnvoller, samt den tragiske beretning om Grigorijs og Aksinjas store og kvalfylte kjærlighet.
Stille flyter Don representerer på mange måter både det beste og det verste med filmene produsert i Sovjetunioen i løpet av den kalde krigen. Under kommunismen tillot man seg ved en håndfull anledninger å produsere filmer med en fantasisk forrakt for budsjetter, noe som ga filmskaperne fri tilgang til statiser (fra den røde arme), kostymer, rekvisitter og håndverkere til å bygge fantastiske set designs. Gjennom Juri Levitins originalmusikk har også filmen fått et nydelig partitur, samt at fargefilmen man benyttet i Sovjetunionen på 1950-tallet har en helt egen, nesten magisk palett. Så får man heller se litt gjennom fingrene med den teatralske skuespillerstilen som gjennomsyret den sovjetrussiske filmen, og scenene som er lagt inn for å tilfredsstille kommunistpartiets propagandaministeris informasjonsbehov.
olep
