Cinemateket USF
Søndag 24. august kl. 21.00
Onsdag 27. august kl. 18.30
Torsdag 28. augsut kl. 21.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Billettsalg ved inngangen like før visning
Sort katt, hvit katt forteller historien om to sigøynerfamilier ved Donau. Familieoverhodene er to sigar-røykende gamle sulliker med bare noen gulltenner igjen. Familienes forretningsvirksomhet består av byttehandel med russere på frakteskuter langs elven, og av å stjele alt de kommer over. Unge Matko er ikke bare en skurk, han er en klønete skurk. Når Matko forsøker å stjele flere tankvogner fra jernbanen, blir han lurt av sønnen i den andre familien. Det påfølgende spetakkelet inkluderer aggresive sigøynere, kriminelle jugoslaver, uzi-veddemål, og to bestefedre som gjenoppstår fra de døde.
Etter den politiske Under jorden (1995), vendte Kusturica her tilbake til komedien. I den kanskje vanskeligste sjangeren av dem alle gir regissøren oss et utsøkt stykke underholdning. Sort katt, hvit katt er fremragende fotografert, særlig de romantiske scenene ved sjøen og i solsikkeåkeren. Selv om filmen er profesjonelt laget, er den ikke glattpolert som de fleste kommersielle produksjoner. Først og fremst klarer filmen å formidle en enorm entusiasme i forhold til det å fortelle en totalt usannsynlig historie.
Sort katt, hvit katt var opprinnelig begynnelsen på en dokumentar om musikerne i Under jorden. Etter hvert som Kusturica fikk innblikk i deres verden, utviklet en ny historie seg, og dokumentaren gikk over til å bli en spillefilm. Sort katt, hvit katt har dermed ikke bare et avsindig plot og besynderlige karakterer, men også den obligatoriske sigøynermusikken med fiolin, gitar, blåsere og trekkspill. De fleste skuespillerne i filmen er for øvrig amatører, og makter å gjøre de underlige og lunefulle karakterene i Kusturicas mikrokosmos både alminnelige og menneskelige. Kusturica sier selv at mesteparten av det vi ser i filmen er improvisert.
Sort katt, hvit katt er en avsindig historie med de mest surrealistiske episoder. Filmen har blitt karakterisert som både «fartsfylt og humørfylt» og «et utmattende angrep på sansene». Noen vil si at plottet ikke er helt sannsynlig og at det kanskje ikke henger sammen hele tiden. Disse mindre detaljene betyr egentlig ikke det minste – enten aksepterer du Kusturicas magiske realisme, eller så gjør du det ikke.
red./olep
