Cinemateket USF
Torsdag 10. april kl. 18.30
Søndag 13. april kl. 21.15
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning
På samme måte som Amarcord (1973) er en idealisert versjon av Federico Fellinis egen barndom i Rimini, er Fellinis Roma et fiksjonalisert, mytologisk blikk på Roma.
I Fellinis Romas åpningsekvens ser vi hvordan bildet av Roma og pubertetens frenetiske seksualitet uløselig knyttes sammen i en ung manns hode. Gjennom et stadig opptog av barmfagre prostituerte, motebevisste prester, elleville komikere, hysteriske filmarbeidere og seksuelt frustrerte ungdommer, møter vi en by preget av kaos og vitalitet.
Når skuespillerinnen Anna Magnani dukker opp mot slutten av filmen, er det som en ring er sluttet. Både hun og Fellini fikk sine store gjennombrudd i Roberto Rosselinis klassiker Roma, åpen by (1946), og nå møtes de igjen i det som skulle bli hennes aller siste film. For Fellini blir Magnani stående som inkarnasjonen av alle Romas motsetninger: ”Hun kunne på en måte stå som et symbol på Roma, et Roma sett som en hore og en vestalinne, aristokratisk og utslitt, trist og komisk – jeg kunne ha fortsatt til i morgen.”
Fellini regnes som en av filmhistoriens mest berømte og særpregede personligheter, og det finnes knapt den regissør som ikke er influert av ham. Hans storhetstid strakte seg fra 1950-tallet til 1970-tallet, og mest berømt er han nok for filmer som La Strada (1954), La dolce vita (1960), 8 1/2 (1963) og Amarcord. Filmene hans kjennetegnes av livsglede og et vell av merkelige og interessante figurer, men filmene har alltid en alvorlig bunn.
CiO/red.
