Catholic 1991 er en apatisk generasjons selvopptatte forsøk på botsgang for sine to synder: selvopptatthet og apati. Dette følger av at 90tallet var et katolsk tiår. Dette vises ikke bare i et århundres avslutning og alle de endetidsforestillinger det førte med seg, med påfølgende nostalgi og dekadanse, men katolsk betyr også universelt, noe som for alvor ble virkeliggjort med globaliseringen. Og hva var vel ikke 90tallet om ikke barokt, patetisk, med sans for drama og sterke kontraster og klimaks? Forestillingen dykker inn i denne materien og belyser hvordan det nettopp er de katolske kulturer som er de opprinnelige former for den globale, høylytte, teatrale og dekadente 90tallskulturen.
Catolic 1991 er et katolsk kunstverk i seg selv, en høylytt iscenesettelse, en stor og analog powerpoint om teatral representasjon gjort med scenografi, dansere og musikk, i et iherdig forsøk på å forstå og vise 90-tallet i en ikonisk og historisk sammenheng.
