Cinemateket USF
Søndag 2. februar kl. 19.00
Tirsdag 4. februar kl. 21.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning.
Bonnie and Clyde ble lansert med slagordet: «They are young, they are in love, they kill people». De historiske personene Bonnie og Clyde blir i filmen fremstilt som sympatiske individualister på kant med loven, noe som ble godt mottatt i ungdomsmiljøene i 1960-åras USA.
Clyde Barrow prøver å stjele bilen til Bonnie Parkers mor. Slik møtes Bonnie og Clyde, og de innleder en forbryterkarriere hvor de stjeler biler, raner banker og skyter med skarpt mot politet.
Frem til slutten av 1960-tallet hadde kinogjengere stort sett blitt spart for grov grafisk vold i mainstreamfilmen. Med Bonnie and Clyde skulle dette forandre seg. Her vises klumsete og tilfeldig – og dermed mer realistisk – vold. Sluttscenen, som ikke kan beskrives som noe annet enn en massakre, ble veldig omdiskutert. Én ting er at henrettelsen vises i sakte film slik at publikum virkelig skal få med seg alle detaljene, men det som gjør størst inntrykk – selv i dag – er koblingen mellom hvem vold og sympatiske karakterer. Vi blir glad i Bonnie og Clyde, selv om de raner og dreper. Det var et alvorlig brudd på konvensjonene å la hovedkarakterene i Hollywood-filmer møte en slik skjebne.
Historien om Bonnie og Clyde har blitt filmatisert flere ganger, blant annet av Fritz Lang, You Only Live Once (1937) og Nicholas Ray, They Live by Night (1949). I disse, og mange andre tidligere gansterfilmer, var det som oftest et klart skille mellom de lovlydige og de lovløse; mellom de gode og de onde. I Arthur Penns utgave viskes dette skillet ut.
red./olep