Nosferatu - Eine Symphonie des Grauens. Regi: F.W. Murnau, Tyskland, 1922. Manus: Henrik Galeen, basert på en roman av Bram Stoker. Foto: Fritz Arno Wagner. Musikk: Jørgen Larsson. Medv: Max Schreck, Gustav von Wangenheim, Greta Schroeder, John Gottowt m.fl. Stum m/tyske mellomtekster. 35mm, s/hv, 1 t 24 min.
Nosferatu - en skrekkens symfoni
Den første eksisterende filmen basert på Bram Stokers vampyrroman "Dracula" er F.W. Murnaus Nosferatu – en skrekkens symfoni.
Den er også et av mesterverkene innen den tyske ekspresjonismen.
Ekspresjonistene søkte å uttrykke subjektive og irrasjonelle tilstander
visuelt, og det overnaturlige og det underbevisste fikk en sentral
plass. Urovekkende og dystre gestalter ble skildret i en rekke filmer,
blant annet i Robert Wienes Dr. Caligaris kabinett (1919).
Murnau fordypet seg i en rekke klassiske skrekkfortellinger. Han laget blant annet en versjon av "Dr. Jekyll & Mr. Hyde" kalt Der Januskopf (1920), hvor en ung Bela Lugosi hadde en av birollene. I 1926 laget Murnau mesterverket Faust. Her viste han sitt visuelle talent til fulle - noen av de mange poetiske spesialeffektene herfra ble senere sitert av Francis Ford Coppola i hans Bram Stoker's Dracula (1992). Nosferatu – en skrekkens symfoni kjennetegnes også ved sin suggererende og effektive fortellestil, noe som gjør at filmen virker skremmende selv i dag. Max Schreck er dessuten uhyggelig i rollen som Graf Orlock (Dracula), selve personifiseringen av den rendyrkede ondskap.
Murnau benyttet en ikke helt gangbar metode, hverken etisk eller juridisk, i sin adapsjon av romanen. "Dracula" var fremdeles et beskyttet åndsverk da filmen ble spilt inn i 1921, og Stokers enke, Florence, satt på rettighetene. Murnau laget filmen uten å innhente hennes tillatelse, men sørget for å gjøre en rekke endringer i tilfelle det skulle oppstå noen juridiske problemer: Deler av handlingen ble flyttet fra London til Bremen. Tusenvis av pestinfiserte rotter, som ikke forekommer i romanen, følger greven til Bremen. Sluttscenen ble endret og alle karakterene fikk nye navn. Den sinnssyke Renfield er til og med blitt Hutters arbeidsgiver. Også tittelen ble forandret. "Nosferat" er et rumensk begrep for en spesiell art av vampyrer som forårsaker impotens hos ektemenn. Professor dr. van Helsing benytter denne termen i Stokers roman. I 1925 fikk fru Stoker likevel rettens medhold i at alle negativer og kopier av filmen måtte tilintetgjøres. Heldigvis ble noen få kopier reddet, men disse var dessverre av svært dårlig kvalitet. Senere fant man imidlertid lengre og langt bedre opptak, og en restaurert versjon ble lansert.
Nosferatu – en skrekkens symfoni er utvilsomt
en klassiker. Christopher Lee, mannen som - for alle de som så film før
Ringenes herre-trilogien kom - var Dracula på 1960- og 70-tallet,
uttalte til "The Monster Time" i 1972 at "Nosferatu remains the greatest
vampire film ever made, I think."
Se flere smakebiter fra Youtube her
red./olep
Billetter
kr 80 ordinær
kr 40 medlem
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen.
