Vampyr. Regi: Carl Th. Dreyer, Carl Th. Dreyer, 1931. Manus: Carl Th. Dreyer og Christen Jul, offisielt etter Sheridan le Fanus roman . Foto: Rudolph Maté. Musikk: Wolfgang Zeller. Medv: Julian West (Nicolas de Gunzburg), Maurice Schutz, Rena Mandel, Sybille Schmitz m.fl. Engelsk dialog og mellomtekster. DCP, s/hv, 1 t 23 min.
Vampyr
Dette er ikke en film som
øyeblikkelig avslører alle sine hemmeligheter. Alt er tilslørt - også
bokstavelig ved at Dreyer og fotograf Rudolph Maté gjennom mesteparten
av filmen brukte et tynt tøystykke foran kamera for å få en drømmeaktig
kvalitet i bildet. Magisk lys hentet de fram ved bare å filme ved
soloppgang og solnedgang. Den sparsomme dialogen i Dreyers første
lydfilm er fjern og bevisst vanskelig å oppfatte, musikken er bare et
svakt løfte om håp i en knugende verden. Karakterene er også selsomme og
gjør underlige ting, og skuespillerne ble valgt mer på grunn av
utseende enn skuespillererfaring. Hovedrollen spilles for øvrig av Baron
Nicolas de Gunzburg under pseudonym, rik Dreyer-beundrer som satte
dette som vilkår for å finansiere filmen.
Selve historien er en ganske typisk vampyrfortelling. En ung mann trekkes inn i et mørkt slott for å redde en ung, vakker kvinne som er syk og sengeliggende. Mye tyder på at en vampyr sakte suger kraften ut av henne, og den unge mannen tar opp kampen for å bryte forbannelsen.
Vampyr fikk ingen god mottakelse ved premieren. Det brede publikum forsto overhode ikke filmen, og Dreyer måtte innse at også Vampyr – i likhet med det som i dag regnes som hans hovedverk, Jeanne d’Arc (1927) – var en publikumsmessig fiasko. Dreyer fikk et sammenbrudd og måtte på klinikk. Få regissører har imdlertid så konsekvent blitt misforstått av sin samtid som Dreyer, og Vampyr har de senere årene blitt trukket frem som et av hans viktigste og mest fascinerende verker.
Torsdagfilmen/olep
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlem
Kr 100 medlemsskap
