Sunset Boulevard. Regi: Billy Wilder, USA, 1950. Manus: Billy Wilder, Charles Brackett og D.M. Marshman jr. Foto: John F. Seitz. Musikk: Franz Waxman. Medv: Gloria Swanson, William Holden, Erich von Stroheim, Cecil B. DeMille, Buster Keaton m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 50 min.
Sunset Boulevard
Journalisten og
forfatteren Joe Gillis kommer en dag over en tilsynelatende forlatt
villa. Inne i huset møter han imidlertid en middelaldrende kvinne som
steller i stand en begravelse for sin nylig avdøde sjimpanse. Han
gjenkjenner henne som stumfilmstjernen Norma Desmond. "You’re Norma
Desmond. You used to be big!” sier han, hvorpå hun insisterer
at hun fremdeles er det - det er bare filmene som er blitt mindre.
Gillis godtar hennes absurde tilbud om å utforme et comeback-manus der
hun skal spille den ungdommelige Salome.
Sunset Boulevard er den definitive selvkritiske filmen om Hollywood. Den er like mye et begrep som den er en klassiker, og er den filmen alle metafilmer om Hollywood måles opp mot. I en tid da filmstudioene var svært forsiktige med å ta opp sosiale problemer, og enda forsiktigere med hvordan filmstjernene deres fremsto, ble det laget et kunstverk som viste fingeren til industrien det selv var en del av. Hollywood ble blottstilt.
Norma Desmond, den isolerte, aldrende stjernen, tviholder på både det luksuriøse, det ekstravagante og ikke minst på stumfilmens dager: "We didn’t need dialogue. We had faces!”. Hun spilles av Gloria Swanson, som selv mistet sin stjernestatus da lydfilmen kom. Hun gjør en uforglemmelig inspirert rolle som fallert stjerne. Sunset Boulevard er kort sagt så god på så mange plan at det vanskelig lar seg beskrive.
sw/olep
