The Thin Red Line. Regi: Terrence Malick, Canada/USA, 1998. Manus: Terrence Malick, etter en roman av James Jones. Foto: John Toll. Musikk: Hans Zimmer. Medv: Sean Penn, Adrian Brody, Jim Caviezel, Ben Chaplin, Nick Nolte m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 50 min.
Den tynne røde linjen
Etter 20 års
permisjon fra bransjen kom Terrence Malick tilbake med noe så sjeldent
som en poetisk krigsfilm. Handlingen er lagt til Guadalcanal under andre
verdenskrig og er basert på James Jones' semi-biografiske oppfølger til
"From Here To Eternity". Malick er imidlertid ikke interessert i de
tradisjonelle lineære rammene man finner i Jones' roman, men har laget
en episk antikrigsfilm som filosoferer over det pinefulle faktum at
menneskene driver planmessig slakt på hverandre for å fremme sin egen
trygghet.
Den første timen har en nesten religiøs undergangsstemning. Verdens vakre kompleksitet forsvinner foran øynene på de døende. Dødsangst blandes med den umistelige skjønnheten i en papegøye, noen vaiende strå og solen som feier over jorder som om få minutter skal harves av tungt artilleri. Malick tar seg så god tid at redselen får en fysisk tilstedværelse og soldatene venter på døden med tung puls og smertelig varhet.
John C. Reilly, Jared Leto, John Travolta, George Clooney og Sean Penn er bare noen av de profilerte skuespillerne som spiller uniformslaver under den blå himmelen, i de grønne markene og mellom de tynne røde linjene. Den største stjernen er likevel regissør Malick som har plassert skjønnheten i en historie hvor den ikke egentlig har noe å gjøre, og gjort verden for vakker til å dø fra, eller drepe bort. Jordens selvsagte skjønnhet er viktigere enn politikk.
red.
