Ariel. Regi: Aki Kaurismäki, Finland, 1988. Manus: Aki Kaurismäki. Foto: Timo Salminen. Musikk: Bill Casey, Melrose, Rauli Somerjoki, Taisto Tammi, Olavi Virta. Medv: Turo Pajala, Susanna Haavisto, Matti Pellonpää, Eetu Hilkamo, Erkki Pajala m.fl. Finsk tale, engelske undertekster. DCP, farger, 1 t 13 min.
ARIEL
Når en gruve i Nord-Finland legges ned, mister Taisto jobben sin. Kort tid etterpå sitter han på café med en deprimert venn, som forærer Taisto bilen sin før han går ut på toalettet og farger veggen med hjernmassen sin. Taisto kjører sørover i sin nye Cadillac, og blir raskt kvitt sparepengene sine i møte med noen ranere. Deretter skaffer han seg en jobb og starter en romanse med en parkeringsvakt som slenger avgårde sine uskrevne bøter og tar en tur i Taistos gromme bil.
Plottet i Ariel består av en tilsynelatende endeløs rekke med uheldige hendelser, med Taisto i sentrum som en vandrende ulykke i menneskelig forkledning. Filmen kan minne litt om en amerikansk B-film fra 40-tallet, der protagonisten innledningsvis med alvorstung patos forteller at han aldri har hellet med seg - hvorpå filmen gjør sitt ypperste for å bevise at han har rett. Og hvis det er én ting Aki Kaurismäki alltid har hatt talent for å skildre, så er det tilværelsens skjebnebestemte nedadstreben. Hans karakterer synes alltid å bære preg av denne verdensanskuelsen; de er tilsynelatende ikke knyttet til noe og alltid beredt til å kaste seg i en bil og forlate venner, jobb og familie til fordel for en (innbilt) lysere fremtid.
Ariel er på mange måter selve prototypen på en Kaurismäki-film og en av filmene som hyppigst trekkes frem som regissørens beste.
AK
BILLETT KR 80
MEDLEMSBILLETT KR 40
MEDLEMSSKAP KR 100
BILLETTSALG I DØREN
