Løkkeberg: Kortfilmer og fjernsynsproduksjonerDet var som skuespiller i daværende ektemann Pål Løkkebergs filmer Liv (1967) og Exit (1970) at Vibeke Løkkeberg fikk innblikk i hvordan man lager film. Hun fikk inspirasjon til å fortelle egne historier på sin måte, og fikk mulighet til dette da hun få år senere giftet seg på nytt med produsent og kultursjef Terje Kristiansen. Sammen skulle de to skape noen av norsk film mest omtalte filmer de neste tjue årene.
Deres første filmer ble gjort gjennom opplysningsavdelingen hos NRK, som var uavhengige dokumuntarfilmskaperes pustehull på 1970-tallet. Opplysningsavdelingen fungerte slik at filmskaperne møtte opp hos NRK med en ide og et treatment til tematikk for en dokumentar. Kjøpte NRK ideen, stilte de med alt utstyret som trengtes til både opptak og etterarbeid, og fullt filmteam. Man slapp med andre ord å stille med et eget produksjonsselskap slik situasjonen er i dag. Regissøren ble lønnet som resten av teamet, og den ferdige filmen ble vist på NRK.
Løkkeberg hadde ideer. Gode ideer, og ikke minst kontroversielle ideer. Filmene hun gjorde for NRK tidlig på 1970-tallet viser alle et skarpt blikk for at tilværelsen gjerne arter seg forskjellig avhengig av om en er kvinne eller mann. Flere av filmene tematiserer spesifikt kvinnelige erfaringer og tar opp de mindre idylliske sidene ved kjernefamilien. Nesten samtlige filmene hun lagde for NRK hadde direkte påvirkning i den politiske debatten i Norge.
Abort (1970) var et sterkt innlegg i debatten om kvinners rett til selvbestemt abort. Den handler om en ung jente som oppdager at hun skal ha barn og det apparatet hun må igjennom før søknad om abort endelig kan behandles. En far skal barnet ha (1974) viste hvor absurd ordningen med at alle barn i Norge måtte ha registrert en far var. Gjennom en fiksjonalisert rettsak basert på virkelige hendelser blir vi vitne til at det norske rettssystemet bestemmer hvem som er far til et barn, for en far skal barnet ha! Det var ikke lov å ikke ha en far, selv i de tilfeller der det var umulig å fastslå et farsskap med sikkerhet.
Størst - og mest direkte - politisk innflytelse fikk Tatere (1973). Filmen avdekket hvordan den norske staten systematisk «fornorsket» tatere på arbeidsleieren Svanviken, en leir der man forsøkte å frata taterne sin kultur og identiteten. Det var forbud mot sex, unge jenter og gutter som fant kjærligheten ble straffet hardt. Man splittet familier, kone og mann fikk gå derfra mens barna måtte bli igjen. Filmen skapte stor oppsikt og politisk debatt, og saken endte til slutt i Stortinget. Der ble et utvalg satt ned som førte til at leieren - og hele forsøket på fornorskning - ble lagt død.
Til slutt i denne bolken viser vi Løkkebergs debut som fiksjonsfilmskaper, novellefilmen Regn. Regn er en av Norges første novellefilmer, og fortsatt en særdeles stemningsfull opplevelse. Fortsatt holder den seg som en av Norges mest vellykkede kortfilmer.
olep
Abort, Tatere, En far skal barnet ha, Regn. Regi: Vibeke Løkkeberg, Norge, 1970-75. . Norsk tale, utekstet. Vises digitalt/DVD, samlet lengde 1 t 59 min.
